Innlogging til "Min side" er for tiden ustabilt grunnet oppgraderinger

Lukk melding
Innlogging til "Min side" er for tiden ustabilt grunnet oppgraderinger

Lukk melding

Spørsmål og svar om pensjon (FAQ)

Sparegris

Her er noen av de vanligste spørsmålene vi mottar om pensjon. Se også informasjonssider om pensjon for selvstendig næringsdrivende, for ansatt tannlege privat og ansatt tannlege offentlig.

Hvis du har ytterligere spørsmål har NTF en avtale med Actecan om rabattert pris på pensjonsveiledning og pensjonsfaglig bistand for medlemmer. Les mer under Medlemstilbud / fordelsavtaler eller gå direkte til www.actecan.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Ny pensjonsordning for offentlig sektor skal gjelde fra 2020 og omfatter 800 000 ansatte som er med i de offentlige tjenestepensjonsordningene i stat, kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, ideelle virksomheter m.m.

Født før 1962
De som er født til og med 1962 beholder dagens ordning, både bruttoordningen og AFP som tidligpensjon. De som er født i 1963 og senere, får ny ordning. Opptjening til ny ordning starter i 2020. Men mange årskull etter 1962-kullet har opptjente rettigheter fra før 2020 og får derfor pensjonen beregnet både på grunnlag av opptjening i bruttoordningen og nettoordningen.

De som er født fra 1959 til og med 1962 får videreført en individuell garanti, men slik at den reduseres gradvis med hvert årskull fra 90 til 60 prosent. Også de som er født fra 1963 til 1967 får et tillegg i pensjonen dersom de har tjent opp pensjonsrettigheter før 2011.

Den nye pensjonsordningen blir en påslagsmodell. Det betyr at pensjonen du tjener opp i offentlig sektor, kommer i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden. Alle år teller med. Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 – 75 år, på samme måte som folketrygden. Jo senere uttak, jo høyere årlig pensjon.

Du kan dessuten kombinere arbeid og pensjon uten kutt i pensjonen.

Og du kan gå fra offentlig til privat sektor, og ta med deg årene fra offentlig sektor. Dette vil bidra til å øke mobiliteten i arbeidslivet.

I tillegg blir AFP-ordningen lagt om fra å være en ren førtidspensjonsordning til en tilleggspensjon som varer livet ut.

De som er født til og med 1958 får 66 prosent av lønnen i pensjon, hvis de har full opptjening på 30 år i hel stilling når de går av ved fylte 67 år.

Årskullene 1959 til og med 1962 får en forholdsmessig andel av garantien på 66 prosent. Det betyr at tjenestepensjonen deres til en viss grad blir redusert ved at den blir levealdersjustert. For å oppnå 66 prosent i samlet pensjon må de da jobbe litt lenger enn til 67 år.

Årskullene fra 1963 og senere får en oppsatt pensjonsrett på pensjon opptjent i gammel ordning. Fra 1.1.2020 begynner de opptjening i ny påslagsordning. Disse har ingen ordning som garanterer 66 prosent i pensjon. Hva disse får i samlet pensjon avhenger av hvor mange år de er i jobb.

Du får ikke feriepenger av pensjon. Pensjonskassene utbetaler pensjon 12 måneder i året.

Aldersgrensen følger ulike stillinger i offentlig sektor, for tannleger er det 65 år, det tidspunktet du må slutte i stillingen. Enkelte kan også gå av med pensjon tre år før aldersgrensen for stillingen.

Pensjonsalderen er det tidspunktet du tidligst kan gå av med alderspensjon. For tannleger er dette 62 år.

Pensjonen din består av to hoveddeler - folketrygden og tjenestepensjon, i tillegg kan man ha privat oppspart pensjon.

I bunnen ligger folketrygden, som utgjør den klart største delen av pensjonen din. Den får alle, enten de jobber i privat eller i offentlig sektor. På toppen av folketrygden kommer tjenestepensjonen - offentlig tjenestepensjon eller privat tjenestepensjon.

Les mer på hovedsiden for pensjon

Fordi vi lever stadig lenger, ble folketrygden endret i 2011. Da innførte Stortinget en såkalt levealdersjustering, som går ut på at alle må stå lenger i jobb for å få en god pensjon. Jo yngre du er, jo lenger må du jobbe – fordi du forventes å bli enda eldre enn kullene før deg. Levealdersjustering innebærer altså at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for det enkelte årskull.
Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig.

Sist oppdatert: 25. november 2019