Oppdaterte råd og retningslinjer

25. mai: Både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) har oppdatert sine nettsider med anbefalinger og råd til tannhelsetjenesten.

Lukk melding
Oppdaterte råd og retningslinjer

25. mai: Både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) har oppdatert sine nettsider med anbefalinger og råd til tannhelsetjenesten.

Lukk melding

Assistenttannlege

Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke arbeidstaker. Mye av informasjonen under Praksiseier vil derfor også gjelde for assistenttannleger.

NTF har standardavtaler for samarbeid mellom praksiseiere og oppdragstakere/leietannleger, i tannlegebransjen benevnt med fellesbetegnelsen assistenttannlege. Vi har lang erfaring med hvilke problemstillinger samarbeidende tannleger møter og har lagt mye arbeid i å lage balanserte kontrakter som ivaretar begge sider i samarbeidet for å forebygge konflikter.

Mal til kontrakter og standardavtalene finner du i verktøykassen

Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke arbeidstaker. Vær oppmerksom på at det er viktige forskjeller på arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, se www.skatteetaten.no.lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu

  • Dette er spesielt viktig ved bruk av oppdragstakermodellen, som har flere likhetstrekk med ansettelsesforhold enn leietannlegemodellen.
  • Assistenttannlegen har en friere arbeidssituasjon enn en ansatt tannlege, men færre lovbestemte rettigheter.
  • Assistenttannlegens virksomhet må ha en viss varighet og omfang, være egnet til å gå med overskudd og drives for egen regning og risiko.
  • Rettspraksis synes å legge størst vekt på at oppdragstaker har selvstendig faglig og økonomisk ansvar, bl.a. for pasienters betalingsmislighold og reklamasjoner.
  • Praksiseier kan ikke ensidig fastsette arbeidstid, ferieavvikling eller hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke. Praksiseiere som ønsker styringsrett, slik en arbeidsgiver har for arbeidstakere, må velge å ansette tannlegen.
  • Partene har imidlertid en gjensidig lojalitetsplikt.

Fare for gjennomskjæring
Spesielt praksiseiere må være oppmerksom på risiko for «gjennomskjæring».

  • Avtalen må både formelt og reelt gjenspeile at assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke ansatt arbeidstaker.
  • Både likningsmyndighetene og retten kan, etter en konkret vurdering av realiteten i den enkelte samarbeidsavtale, anse assistenttannlegen for å være ansatt arbeidstaker.
  • Dette kan få store konsekvenser for praksiseiere, som vil få status som arbeidsgiver for assistenttannlegen. Praksiseier må i tilfelle betale bl.a. arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring.
  • Assistenttannlegen på sin side vil få rettigheter som arbeidstaker, bl.a. etter arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven.

Mindre sikkerhet og goder som selvstendig næringsdrivende

  • Næringsdrivende er dårligere stilt i forhold til sykepenger. Sykehjelpsordningen for tannleger oppveier noe av denne forskjellen men først fra 17. sykedag.
  • Næringsdrivende har ingen rettigheter i forhold til særbestemmelsene i folketrygden om yrkesskade og yrkessykdom. Man kan imidlertid tegne frivillig yrkesskadetrygd.
  • Næringsdrivende har i utgangspunktet ingen rettigheter under arbeidsmiljøloven, men enkelte av lovens bestemmelser har blitt gjort gjeldende også for næringsdrivende.
  • Næringsdrivende har ikke krav på ferie eller feriepenger, og må derfor ta ansvar for dette selv.
  • Ansatte er beskyttet mot usaklig oppsigelse og permittering, næringsdrivende har ikke denne sikkerheten.
  • Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet gir ikke rett til dagpenger, men arbeidsinntekt fra eget aksjeselskap kan gi rett til dagpenger.

Ansettelse

  • Ansettelse vil gi praksiseier større styringsrett enn ved samarbeid mellom næringsdrivende og kan være positivt også for praksiseier. En arbeidsgiver kan gå lenger i regulering av arbeidstid, ferieavvikling og hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke.
  • Ansatte har stillingsvern og kan ikke sies opp uten saklig grunn.
  • Ansettelse medfører at praksiseier må betale arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring. Den totale kostnaden for virksomheten må praksiseier vurdere og eventuelt tilby lønn i forhold til hva som anses rimelig og avhengig av stillingsbrøk.
  • Arbeidsmiljøloven regulerer muligheten til å benytte konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold, og det vil være kostbart dersom arbeidsgiver ønsker å benytte seg av en slik klausul. For at en konkurranseklausul skal være gyldig må det foreligge et særlig behov for å beskytte bedriften mot konkurranse fra arbeidstakeren. Videre må klausulen avtales skriftlig, og kan kun gjelde i inntil et år. For at arbeidsgiver skal kunne påberope seg klausulen må det ytes et vederlag til arbeidstaker tilsvarende full lønn (oppad begrenset til 8G + minimum 70% av inntekt fra 8-12G) for den perioden klausulen gjøres gjeldende.

Hva er bakgrunnen for assistenttannlegeordningen?

  • Å etablere egen tannklinikk innebærer høye investeringskostnader.
  • Det er en kostnadskrevende og utstyrstung bransje.
  • Det tar ofte lang tid å bygge opp en fast pasientportefølje.
  • Mange tannleger har ikke mulighet til, eller ønsker ikke, å eie sin egen klinikk.

Formålet med samarbeidsavtaler
Formålet med samarbeidsavtaler mellom en praksiseier og en assistenttannlege varierer, men kan være f.eks.:

  • At praksiseier ønsker et faglig fellesskap, eller å knytte til seg en spesialist eller tannlege med egen pasientportefølje.
  • At assistenttannlegen på sikt skal overta/kjøpe praksiseiers virksomhet.
  • At unge tannleger ønsker erfaring fra privat tannlegevirksomhet.

NTF har standardavtaler for samarbeid mellom praksiseiere og oppdragstakere/leietannleger, i tannlegebransjen benevnt med fellesbetegnelsen assistenttannlege.

Vær oppmerksom på:

  • Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende i begge modeller, se punkt 3.
  • Praksiseiere bør vurdere å ansette nyutdannede tannleger uten yrkeserfaring. De trenger erfaring fra pasientbehandling, fremfor å drive næringsvirksomhet.

NTFs standardavtaler for oppdragstakere og leietannleger med kommentarer, finnes på hjemmesiden i «verktøykassa»

Oppdragstakermodellen
Oppdragstakermodellen er den vanligste modellen for samarbeid ved inngåelse av nye kontrakter.

Oppdragstakermodellen oppstod i hovedsak fordi det ble klart at man i leietannlegemodellen i noen situasjoner ville være pliktig til å betale merverdiavgift på deler av leien. Du kan lese mer om momsproblematikk, avklaring av det rettslige grunnlaget og grensen mot ansettelsesforhold i artikkelen «Momssaken ved veis ende –slik ble reglene»lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu i Tidende nr. 5 2006 og kommentarene til NTFs oppdragstakeravtale i «verktøykassa».

Oppdragstakeravtale (kjøp og salg av tannhelsetjenester)
Oppdragstakermodellen er mest vanlig ved inngåelse av nye kontrakter. Her kjøper praksiseier tannhelsetjenester fra assistenttannlegen som oppdragstaker.

  • Oppdragstaker får tilgang til praksiseiers lokaler, utstyr, hjelpepersonell og pasientportefølje.
  • Praksiseier mottar betaling fra pasientene til sin konto, og betaler deretter et nærmere avtalt honorar til oppdragstaker av innbetalt pasienthonorar.
  • Modellen egner seg f.eks. dersom praksiseier trenger ekstra kapasitet til å behandle virksomhetens pasienter.
  • Om momsproblematikk, avklaring av det rettslige grunnlaget og grensen mot ansettelsesforhold, se artikkelen «Momssaken ved veis ende –slik ble reglene»lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu i Tidende nr. 5 2006 og kommentarene til NTFs oppdragstakeravtale i «verktøykassa».

Leietannlegeavtale

Dette er den tradisjonelle assistenttannlegeavtalen hvor Leietannlegen mottar betaling fra pasientene, og betaler en nærmere avtalt leie til praksiseier av innarbeidet pasienthonorar (utført arbeid).

  • Leiebeløpet dekker tilgang til praksiseiers lokaler, utstyr, hjelpepersonell og, i varierende grad, pasientportefølje.
  • Modellen er kanskje best egnet dersom assistenttannlegen helt eller delvis har egen pasientportefølje (recallpasienter).
  • Om momsproblematikk for praksiseiere i enkelte situasjoner, se kommentarene til NTFs standardavtaler i «verktøykassa».
  • I oppdragstakermodellen vil praksiseier utad fremstå som ansvarlig ovenfor pasienten, i motsetning til i leietannlegemodellen.
  • Det er imidlertid av vesentlig betydning at oppdragstaker som selvstendig næringsdrivende selv bærer det faglige og økonomiske ansvaret ved rettmessige reklamasjoner fra pasienter på utført behandling, også etter avtalens opphør.
  • Oppdragstaker må ha mulighet til å ta stilling til om reklamasjonen er rettmessig, og utbedre grunnlaget for reklamasjonen.
  • For praksiseier vil det ofte være viktig at omgjøringen skjer i egne lokaler for ikke å miste båndene til pasienten.

For mer informasjon om assistenttannlegers reklamasjonsansvar og eventuelle unntak, se kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 10 i «verktøykassa».

  • Tannleger har fri etableringsrett. En assistenttannlege kan etter opphør av en samarbeidsavtale i utgangspunktet etablere seg fritt, med mindre noe annet er avtalt.
  • NTF kan ikke ha konkurranse -eller etableringsrestriksjoner i standardavtaler, fordi det vil kunne ha en uønsket virkning på konkurransen i bransjen.
  • Praksiseiere kan på visse vilkår ha behov for å beskytte seg mot pasientlekkasje til assistenttannleger etter opphør av kontrakten. Konkurranseloven setter begrensinger for hvilke etableringsrestriksjoner som gyldig kan avtales.
  • En karanteneklausul mellom tannleger må være rimelig og nødvendig, «direkte knyttet til og objektivt nødvendig for gjennomføring av avtalen» og «proporsjonal til det beskyttelsesverdige godet i tid, geografisk omfang og art» (Konkurransetilsynet, 2005)
  • En etableringsrestriksjon på inntil 2 år i klinikkens nærmest omkringliggende område kan etter en konkret vurdering være akseptabelt, dvs. der virksomheten har sitt naturlige pasientgrunnlag. Lovligheten må imidlertid vurderes konkret.
  • Praksiseiere oppfordres til å vurdere nødvendigheten av etableringsrestriksjoner. Standardiserte klausuler frarådes, og vil kunne være i strid med konkurranseloven, f.eks. ved små eller kortvarige oppdrag, hvor risikoen for pasientlekkasje er tilsvarende lav.
  • Etableringsrestriksjoner bør ikke benyttes dersom assistenttannlegen har egen pasientportefølje. Det gjøres ofte unntak for ansettelse i offentlig sektor.
  • En karanteneklausul vil kunne settes til side av retten dersom den er urimelig eller strekker seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse, jf. avtaleloven § 38.
  • Det er viktig å understreke at en oppdragstaker er rettslig forpliktet til å ikke etablere seg i strid med avtalte og gyldige karanteneklausuler.

Se mer om dette i kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 13 i «verktøykassa»