Assistenttannlege
Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke arbeidstaker. Mye av informasjonen under Praksiseier vil derfor også gjelde for assistenttannleger.
NTF har standardavtaler for samarbeid mellom praksiseiere og oppdragstakere/leietannleger, i tannlegebransjen benevnt med fellesbetegnelsen assistenttannlege. Vi har lang erfaring med hvilke problemstillinger samarbeidende tannleger møter og har lagt mye arbeid i å lage balanserte kontrakter som ivaretar begge sider i samarbeidet for å forebygge konflikter.
Mal til kontrakter og standardavtalene finner du i verktøykassen
Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke arbeidstaker. Vær oppmerksom på at det er viktige forskjeller på arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, se www.skatteetaten.no.
- Dette er spesielt viktig ved bruk av oppdragstakermodellen, som har flere likhetstrekk med ansettelsesforhold enn leietannlegemodellen.
- Assistenttannlegen har en friere arbeidssituasjon enn en ansatt tannlege, men færre lovbestemte rettigheter.
- Assistenttannlegens virksomhet må ha en viss varighet og omfang, være egnet til å gå med overskudd og drives for egen regning og risiko.
- Rettspraksis synes å legge størst vekt på at oppdragstaker har selvstendig faglig og økonomisk ansvar, bl.a. for pasienters betalingsmislighold og reklamasjoner.
- Praksiseier kan ikke ensidig fastsette arbeidstid, ferieavvikling eller hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke. Praksiseiere som ønsker styringsrett, slik en arbeidsgiver har for arbeidstakere, må velge å ansette tannlegen.
- Partene har imidlertid en gjensidig lojalitetsplikt.
Fare for gjennomskjæring
Spesielt praksiseiere må være oppmerksom på risiko for «gjennomskjæring».
- Avtalen må både formelt og reelt gjenspeile at assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke ansatt arbeidstaker.
- Både likningsmyndighetene og retten kan, etter en konkret vurdering av realiteten i den enkelte samarbeidsavtale, anse assistenttannlegen for å være ansatt arbeidstaker.
- Dette kan få store konsekvenser for praksiseiere, som vil få status som arbeidsgiver for assistenttannlegen. Praksiseier må i tilfelle betale bl.a. arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring.
- Assistenttannlegen på sin side vil få rettigheter som arbeidstaker, bl.a. etter arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven.
Mindre sikkerhet og goder som selvstendig næringsdrivende
- Næringsdrivende er dårligere stilt i forhold til sykepenger. Sykehjelpsordningen for tannleger oppveier noe av denne forskjellen men først fra 17. sykedag.
- Næringsdrivende har ingen rettigheter i forhold til særbestemmelsene i folketrygden om yrkesskade og yrkessykdom. Man kan imidlertid tegne frivillig yrkesskadetrygd.
- Næringsdrivende har i utgangspunktet ingen rettigheter under arbeidsmiljøloven, men enkelte av lovens bestemmelser har blitt gjort gjeldende også for næringsdrivende.
- Næringsdrivende har ikke krav på ferie eller feriepenger, og må derfor ta ansvar for dette selv.
- Ansatte er beskyttet mot usaklig oppsigelse og permittering, næringsdrivende har ikke denne sikkerheten.
- Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet gir ikke rett til dagpenger, men arbeidsinntekt fra eget aksjeselskap kan gi rett til dagpenger.
Ansettelse
- Ansettelse vil gi praksiseier større styringsrett enn ved samarbeid mellom næringsdrivende og kan være positivt også for praksiseier. En arbeidsgiver kan gå lenger i regulering av arbeidstid, ferieavvikling og hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke.
- Ansatte har stillingsvern og kan ikke sies opp uten saklig grunn.
- Ansettelse medfører at praksiseier må betale arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring. Den totale kostnaden for virksomheten må praksiseier vurdere og eventuelt tilby lønn i forhold til hva som anses rimelig og avhengig av stillingsbrøk.
- Arbeidsmiljøloven regulerer muligheten til å benytte konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold, og det vil være kostbart dersom arbeidsgiver ønsker å benytte seg av en slik klausul. For at en konkurranseklausul skal være gyldig må det foreligge et særlig behov for å beskytte bedriften mot konkurranse fra arbeidstakeren. Videre må klausulen avtales skriftlig, og kan kun gjelde i inntil et år. For at arbeidsgiver skal kunne påberope seg klausulen må det ytes et vederlag til arbeidstaker tilsvarende full lønn (oppad begrenset til 8G + minimum 70% av inntekt fra 8-12G) for den perioden klausulen gjøres gjeldende.
Hva er bakgrunnen for assistenttannlegeordningen?
- Å etablere egen tannklinikk innebærer høye investeringskostnader.
- Det er en kostnadskrevende og utstyrstung bransje.
- Det tar ofte lang tid å bygge opp en fast pasientportefølje.
- Mange tannleger har ikke mulighet til, eller ønsker ikke, å eie sin egen klinikk.
Formålet med samarbeidsavtaler
Formålet med samarbeidsavtaler mellom en praksiseier og en assistenttannlege varierer, men kan være f.eks.:
- At praksiseier ønsker et faglig fellesskap, eller å knytte til seg en spesialist eller tannlege med egen pasientportefølje.
- At assistenttannlegen på sikt skal overta/kjøpe praksiseiers virksomhet.
- At unge tannleger ønsker erfaring fra privat tannlegevirksomhet.
NTF har standardavtaler for samarbeid mellom praksiseiere og oppdragstakere/leietannleger, i tannlegebransjen benevnt med fellesbetegnelsen assistenttannlege.
Vær oppmerksom på:
- Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende i begge modeller, se punkt 3.
- Praksiseiere bør vurdere å ansette nyutdannede tannleger uten yrkeserfaring. De trenger erfaring fra pasientbehandling, fremfor å drive næringsvirksomhet.
Oppdragstakermodellen
Oppdragstakermodellen er den vanligste modellen for samarbeid ved inngåelse av nye kontrakter.
Oppdragstakermodellen oppstod i hovedsak fordi det ble klart at man i leietannlegemodellen i noen situasjoner ville være pliktig til å betale merverdiavgift på deler av leien. Du kan lese mer om momsproblematikk, avklaring av det rettslige grunnlaget og grensen mot ansettelsesforhold i artikkelen «Momssaken ved veis ende –slik ble reglene» i Tidende nr. 5 2006 og kommentarene til NTFs oppdragstakeravtale i «verktøykassa».
Oppdragstakeravtale (kjøp og salg av tannhelsetjenester)
Oppdragstakermodellen er mest vanlig ved inngåelse av nye kontrakter. Her kjøper praksiseier tannhelsetjenester fra assistenttannlegen som oppdragstaker.
- Oppdragstaker får tilgang til praksiseiers lokaler, utstyr, hjelpepersonell og pasientportefølje.
- Praksiseier mottar betaling fra pasientene til sin konto, og betaler deretter et nærmere avtalt honorar til oppdragstaker av innbetalt pasienthonorar.
- Modellen egner seg f.eks. dersom praksiseier trenger ekstra kapasitet til å behandle virksomhetens pasienter.
- Om momsproblematikk, avklaring av det rettslige grunnlaget og grensen mot ansettelsesforhold, se artikkelen «Momssaken ved veis ende –slik ble reglene» i Tidende nr. 5 2006 og kommentarene til NTFs oppdragstakeravtale i «verktøykassa».
Leietannlegeavtale
Dette er den tradisjonelle assistenttannlegeavtalen hvor Leietannlegen mottar betaling fra pasientene, og betaler en nærmere avtalt leie til praksiseier av innarbeidet pasienthonorar (utført arbeid).
- Leiebeløpet dekker tilgang til praksiseiers lokaler, utstyr, hjelpepersonell og, i varierende grad, pasientportefølje.
- Modellen er kanskje best egnet dersom assistenttannlegen helt eller delvis har egen pasientportefølje (recallpasienter).
- Om momsproblematikk for praksiseiere i enkelte situasjoner, se kommentarene til NTFs standardavtaler i «verktøykassa».
- I oppdragstakermodellen vil praksiseier utad fremstå som ansvarlig ovenfor pasienten, i motsetning til i leietannlegemodellen.
- Det er imidlertid av vesentlig betydning at oppdragstaker som selvstendig næringsdrivende selv bærer det faglige og økonomiske ansvaret ved rettmessige reklamasjoner fra pasienter på utført behandling, også etter avtalens opphør.
- Oppdragstaker må ha mulighet til å ta stilling til om reklamasjonen er rettmessig, og utbedre grunnlaget for reklamasjonen.
- For praksiseier vil det ofte være viktig at omgjøringen skjer i egne lokaler for ikke å miste båndene til pasienten.
For mer informasjon om assistenttannlegers reklamasjonsansvar og eventuelle unntak, se kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 10 i «verktøykassa».
- Tannleger har fri etableringsrett. En assistenttannlege kan etter opphør av en samarbeidsavtale i utgangspunktet etablere seg fritt, med mindre noe annet er avtalt.
- NTF kan ikke ha konkurranse -eller etableringsrestriksjoner i standardavtaler, fordi det vil kunne ha en uønsket virkning på konkurransen i bransjen.
- Praksiseiere kan på visse vilkår ha behov for å beskytte seg mot pasientlekkasje til assistenttannleger etter opphør av kontrakten. Konkurranseloven setter begrensinger for hvilke etableringsrestriksjoner som gyldig kan avtales.
- En karanteneklausul mellom tannleger må være rimelig og nødvendig, «direkte knyttet til og objektivt nødvendig for gjennomføring av avtalen» og «proporsjonal til det beskyttelsesverdige godet i tid, geografisk omfang og art» (Konkurransetilsynet, 2005)
- En etableringsrestriksjon på inntil 2 år i klinikkens nærmest omkringliggende område kan etter en konkret vurdering være akseptabelt, dvs. der virksomheten har sitt naturlige pasientgrunnlag. Lovligheten må imidlertid vurderes konkret.
- Praksiseiere oppfordres til å vurdere nødvendigheten av etableringsrestriksjoner. Standardiserte klausuler frarådes, og vil kunne være i strid med konkurranseloven, f.eks. ved små eller kortvarige oppdrag, hvor risikoen for pasientlekkasje er tilsvarende lav.
- Etableringsrestriksjoner bør ikke benyttes dersom assistenttannlegen har egen pasientportefølje. Det gjøres ofte unntak for ansettelse i offentlig sektor.
- En karanteneklausul vil kunne settes til side av retten dersom den er urimelig eller strekker seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse, jf. avtaleloven § 38.
- Det er viktig å understreke at en oppdragstaker er rettslig forpliktet til å ikke etablere seg i strid med avtalte og gyldige karanteneklausuler.
Se mer om dette i kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 13 i «verktøykassa»