Ansatt tannlege offentlig
Hvis du jobber i stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning, er du er automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning.
Offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning som garanterer en samlet pensjonsytelse på 66 % av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) ved pensjonsalderen (normalt 67 år). Det forutsettes full tjenestetid på 30 år i full stilling (hvis flere år enn 30 teller de 30 årene med høyest stillingsprosent). Kortere tjenestetid eller deltidsarbeid gir forholdsmessig avkortning av den delen av pensjonen som kommer fra tjenestepensjonsordningen.
Etter forhandlinger i 2009 er det klart at offentlig tjenestepensjon skal levealders-justeres. Dette betyr at hvis levealderen i befolkningen øker vil pensjonene reduseres og den enkelte kan kompensere for dette ved å arbeide lenger (utover fylte 67 år).
For tannleger med særaldersgrense er dette i utgangspunktet ikke mulig.
Ny ordning fra 2020
Fra 1.1.2020 innføres ny offentlig tjenestepensjon fordi offentlig tjenestepensjon må i større grad tilpasses pensjonsreformen i folketrygden fra 2009 – som ble innført fordi systemet ikke lenger var bærekraftig.
Etter reformen blir pensjonene lavere og lavere for hvert eneste årskull. Dette skjer som følge av såkalt levealdersjustering, der årlig pensjon fordeles på forventet levealder. Dagens ordning har et tak på opptjening på 30 år. Har du full opptjening når du er 67 år, får du ikke mer i pensjon ved å jobbe lenger. Dette betyr at det er vanskelig å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid.
Ordningen innføres etter planen fra 1.1.2020 for de 800 000 ansatte i staten, kommunene og sykehusene, og vil gjelde for de som er født i 1963 eller senere. De som omfattes av de nye reglene og som har opptjening i dagens ordning, beholder allerede oppspart pensjon når de går over til ny ordning.
Offentlig sektor går nå fra ytelsespensjon – som gir 66 prosent av sluttlønn før levealders-justering – til en påslagsmodell. I påslagsmodellen får du pensjonsopptjening for alle år i arbeid, og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere. Det lønner seg altså å jobbe lenge. Den nye ordningen skal gjøre offentlig tjenestepensjon likere folketrygden og tjenestepensjonene i privat sektor. Den gir en livsvarig utbetaling og lik pensjon for kvinner og menn med samme lønn gjennom karrieren.
Arbeidstaker vil få en årlig pensjonsopptjening på 5,7 prosent av inntekten mellom 0 og 12 G. I tillegg en pensjonsopptjening på inntekt mellom 7,1 G og 12 G på 18,1 prosent.
Alle år i arbeid frem til 75 år vil gi pensjonsopptjening og pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.
Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med å stå i jobb, uten at pensjonen reduseres.
Det innføres en ny AFP-ordning etter mønster av den i privat sektor. Den kommer i tillegg til tjenestepensjon og folketrygd. AFP gir opptjening i alderen 13-61 år, og kan kombineres med arbeid.
De som ikke kvalifiserer for ny AFP vil få en betinget tjenestepensjon.
Denne gruppen blir stående i dagens ordning. Det betyr at de kan gå av med AFP fra de er 62 år til 67 (tidligpensjonsordning). Fra 67 år kan de gå av med alderspensjon. Det er ikke mulighet til å motta pensjon og arbeide med full lønn i offentlig sektor samtidig.
De som er født senest i 1958 har en individuell garanti. Garantien sikrer de med 30 års opptjening et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen ved 67 år. Den individuelle garantien blir gradvis trappet ned for årskull født mellom 1959 og 1967. Garantitillegget er avhengig av antall opptjeningsår i gammel ordning.
Januar 2023 etablerte Regjeringen en arbeidsgruppe for å se på fremtidens særaldergrenser. Arbeidsgruppen har vurdert det framtidige behovet for særaldersgrenser og levert sin rapport til arbeids- og inkluderingsministeren.
Arbeidsgruppen har i sin rapport blant annet redegjort for begrunnelsen for særaldersgrensene og gitt en beskrivelse av den historiske bakgrunnen for aldersgrensene og utviklingen som har funnet sted over tidens løp. Videre har gruppen kartlagt dagens omfang av særaldersgrenser, uttaks- og avgangsmønstre og omfang av personer som kombinerer uttak av særalderspensjon med videre arbeid.
Arbeidsgruppen har også samlet inn kunnskap om trender i helse og funksjonsnivå, arbeidsmiljøbelastninger og tiltak som kan legge til rette for forlenget yrkeskarriere. Som en del av dette er det også sett hen til hva som er gjort i andre nordiske land på dette området. Basert på et bredt spekteret av informasjon og kunnskap, har arbeidsgruppen vurdert det framtidige behovet for særaldersgrenser.
Arbeidsgruppen sier blant annet; Det er ingen tvil om at flere av yrkene med særaldersgrenser i gjennomsnitt er belastende yrker. Samtidig har det vært en positiv utvikling i helse og arbeidsmiljø fra den tiden da særaldergrensene ble innført. Det er også store individuelle forskjeller, noe som aktualiserer et spørsmål om en generell ordning for alle er det vi som samfunn er best tjent med. Det ligger også et uforløst potensial i bedre tilrettelegging og organisering av arbeidet. Det er jo dette arbeidsmiljøutvikling handler om. Det har stor verdi å beholde erfaren arbeidskraft i arbeidsmarkedet, og samtidig vil arbeidsmiljøutvikling også komme yngre ansatte til gode. Bedre bruk av denne arbeidsressursen vil ha høy samfunnsøkonomisk gevinst, og kunne bidra til å sikre fremtidig velferd.
Partene i arbeidslivet ved Akademikerne, KS, LO, Spekter, Unio og YS har deltatt i arbeidet gjennom møter, skriftlige informasjon og kommentarer til rapportutkast. NTF har deltatt i dette arbeidet med nestleder i NTFs forhandlingsutvalg Birgit H. Kollevold.
Prosessen om pensjonsregler er pågående med mål om at man oppnår enighet innen 1. juli 2024.