Ansatt tannlege offentlig
Hvis du jobber i stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning, er du er automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning.
Offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning som garanterer en samlet pensjonsytelse på 66 % av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) ved pensjonsalderen (normalt 67 år). Det forutsettes full tjenestetid på 30 år i full stilling (hvis flere år enn 30 teller de 30 årene med høyest stillingsprosent). Kortere tjenestetid eller deltidsarbeid gir forholdsmessig avkortning av den delen av pensjonen som kommer fra tjenestepensjonsordningen.
Etter forhandlinger i 2009 er det klart at offentlig tjenestepensjon skal levealders-justeres. Dette betyr at hvis levealderen i befolkningen øker vil pensjonene reduseres og den enkelte kan kompensere for dette ved å arbeide lenger (utover fylte 67 år).
For tannleger med særaldersgrense er dette i utgangspunktet ikke mulig.
Ny ordning fra 2020
Fra 1.1.2020 innføres ny offentlig tjenestepensjon fordi offentlig tjenestepensjon må i større grad tilpasses pensjonsreformen i folketrygden fra 2009 – som ble innført fordi systemet ikke lenger var bærekraftig.
Etter reformen blir pensjonene lavere og lavere for hvert eneste årskull. Dette skjer som følge av såkalt levealdersjustering, der årlig pensjon fordeles på forventet levealder. Dagens ordning har et tak på opptjening på 30 år. Har du full opptjening når du er 67 år, får du ikke mer i pensjon ved å jobbe lenger. Dette betyr at det er vanskelig å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid.
Ordningen innføres etter planen fra 1.1.2020 for de 800 000 ansatte i staten, kommunene og sykehusene, og vil gjelde for de som er født i 1963 eller senere. De som omfattes av de nye reglene og som har opptjening i dagens ordning, beholder allerede oppspart pensjon når de går over til ny ordning.
Offentlig sektor går nå fra ytelsespensjon – som gir 66 prosent av sluttlønn før levealders-justering – til en påslagsmodell. I påslagsmodellen får du pensjonsopptjening for alle år i arbeid, og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere. Det lønner seg altså å jobbe lenge. Den nye ordningen skal gjøre offentlig tjenestepensjon likere folketrygden og tjenestepensjonene i privat sektor. Den gir en livsvarig utbetaling og lik pensjon for kvinner og menn med samme lønn gjennom karrieren.
Arbeidstaker vil få en årlig pensjonsopptjening på 5,7 prosent av inntekten mellom 0 og 12 G. I tillegg en pensjonsopptjening på inntekt mellom 7,1 G og 12 G på 18,1 prosent.
Alle år i arbeid frem til 75 år vil gi pensjonsopptjening og pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.
Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med å stå i jobb, uten at pensjonen reduseres.
Det innføres en ny AFP-ordning etter mønster av den i privat sektor. Den kommer i tillegg til tjenestepensjon og folketrygd. AFP gir opptjening i alderen 13-61 år, og kan kombineres med arbeid.
De som ikke kvalifiserer for ny AFP vil få en betinget tjenestepensjon.
Denne gruppen blir stående i dagens ordning. Det betyr at de kan gå av med AFP fra de er 62 år til 67 (tidligpensjonsordning). Fra 67 år kan de gå av med alderspensjon. Det er ikke mulighet til å motta pensjon og arbeide med full lønn i offentlig sektor samtidig.
De som er født senest i 1958 har en individuell garanti. Garantien sikrer de med 30 års opptjening et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen ved 67 år. Den individuelle garantien blir gradvis trappet ned for årskull født mellom 1959 og 1967. Garantitillegget er avhengig av antall opptjeningsår i gammel ordning.
Det ble ikke landet en løsning om ordninger for ansatte med særaldersgrenser. Dette skal det forhandles om i en egen prosess. Partene tar sikte på å komme frem til en løsning for disse innen utgangen av 2019.