Oppdaterte råd og retningslinjer

25. mai: Både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) har oppdatert sine nettsider med anbefalinger og råd til tannhelsetjenesten.

Lukk melding
Oppdaterte råd og retningslinjer

25. mai: Både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) har oppdatert sine nettsider med anbefalinger og råd til tannhelsetjenesten.

Lukk melding

Samarbeidskontrakter mellom praksiseiere og assistenttannleger

signering av kontrakt

NTF har i mange år utarbeidet og revidert samarbeidskontrakter mellom næringsdrivende tannleger. Nedenfor kan du sette deg inn i de ulike punktene slike kontrakter bør inneholde. Vi har her tatt utgangspunkt i Oppdragstaker-modellen der praksiseier kjøper tjenester av en annen tannlege.

NTFs standardavtaler er ment å være et utgangspunkt for forhandlinger. De tar sikte på å være en hjelp for medlemmene til å inngå balanserte kontrakter, som ivaretar begge parters interesser og forebygger fremtidige konflikter. Gjennomtenkte kontrakter er den beste forsikringen mot fremtidige tid- og ressurskrevende konflikter.

Alle punktene i kontraktene er omtalt både i oppdragstakerkontrakten og leiekontrakten, og det forutsettes at du leser selve kontrakten og merknader til denne før du inngår et slikt samarbeid.

NTFs standardavtaler for oppdragstakere og leietannleger med kommentarer finner du i «verktøykassa»

Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke arbeidstaker. Vær oppmerksom på at det er viktige forskjeller på arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, se www.skatteetaten.no.lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu

  • Dette er spesielt viktig ved bruk av oppdragstakermodellen, som har flere likhetstrekk med ansettelsesforhold enn leietannlegemodellen.
  • Assistenttannlegen har en friere arbeidssituasjon enn en ansatt tannlege, men færre lovbestemte rettigheter.
  • Assistenttannlegens virksomhet må ha en viss varighet og omfang, være egnet til å gå med overskudd og drives for egen regning og risiko.
  • Rettspraksis synes å legge størst vekt på at oppdragstaker har selvstendig faglig og økonomisk ansvar, bl.a. for pasienters betalingsmislighold og reklamasjoner.
  • Praksiseier kan ikke ensidig fastsette arbeidstid, ferieavvikling eller hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke. Praksiseiere som ønsker styringsrett, slik en arbeidsgiver har for arbeidstakere, må velge å ansette tannlegen.
  • Partene har imidlertid en gjensidig lojalitetsplikt.

Fare for gjennomskjæring
Spesielt praksiseiere må være oppmerksom på risiko for «gjennomskjæring».

  • Avtalen må både formelt og reelt gjenspeile at assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke ansatt arbeidstaker.
  • Både likningsmyndighetene og retten kan, etter en konkret vurdering av realiteten i den enkelte samarbeidsavtale, anse assistenttannlegen for å være ansatt arbeidstaker.
  • Dette kan få store konsekvenser for praksiseiere, som vil få status som arbeidsgiver for assistenttannlegen. Praksiseier må i tilfelle betale bl.a. arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring.
  • Assistenttannlegen på sin side vil få rettigheter som arbeidstaker, bl.a. etter arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven.

Mindre sikkerhet og goder som selvstendig næringsdrivende

  • Næringsdrivende er dårligere stilt i forhold til sykepenger. Sykehjelpsordningen for tannleger oppveier noe av denne forskjellen men først fra 17. sykedag.
  • Næringsdrivende har ingen rettigheter i forhold til særbestemmelsene i folketrygden om yrkesskade og yrkessykdom. Man kan imidlertid tegne frivillig yrkesskadetrygd.
  • Næringsdrivende har i utgangspunktet ingen rettigheter under arbeidsmiljøloven, men enkelte av lovens bestemmelser har blitt gjort gjeldende også for næringsdrivende.
  • Næringsdrivende har ikke krav på ferie eller feriepenger, og må derfor ta ansvar for dette selv.
  • Ansatte er beskyttet mot usaklig oppsigelse og permittering, næringsdrivende har ikke denne sikkerheten.
  • Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet gir ikke rett til dagpenger, men arbeidsinntekt fra eget aksjeselskap kan gi rett til dagpenger.

Ansettelse

  • Ansettelse vil gi praksiseier større styringsrett enn ved samarbeid mellom næringsdrivende og kan være positivt også for praksiseier. En arbeidsgiver kan gå lenger i regulering av arbeidstid, ferieavvikling og hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke.
  • Ansatte har stillingsvern og kan ikke sies opp uten saklig grunn.
  • Ansettelse medfører at praksiseier må betale arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring. Den totale kostnaden for virksomheten må praksiseier vurdere og eventuelt tilby lønn i forhold til hva som anses rimelig og avhengig av stillingsbrøk.
  • Arbeidsmiljøloven regulerer muligheten til å benytte konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold, og det vil være kostbart dersom arbeidsgiver ønsker å benytte seg av en slik klausul. For at en konkurranseklausul skal være gyldig må det foreligge et særlig behov for å beskytte bedriften mot konkurranse fra arbeidstakeren. Videre må klausulen avtales skriftlig, og kan kun gjelde i inntil et år. For at arbeidsgiver skal kunne påberope seg klausulen må det ytes et vederlag til arbeidstaker tilsvarende full lønn (oppad begrenset til 8G + minimum 70% av inntekt fra 8-12G) for den perioden klausulen gjøres gjeldende.

Hva er bakgrunnen for assistenttannlegeordningen?

  • Å etablere egen tannklinikk innebærer høye investeringskostnader.
  • Det er en kostnadskrevende og utstyrstung bransje.
  • Det tar ofte lang tid å bygge opp en fast pasientportefølje.
  • Mange tannleger har ikke mulighet til, eller ønsker ikke, å eie sin egen klinikk.

Formålet med samarbeidsavtaler
Formålet med samarbeidsavtaler mellom en praksiseier og en assistenttannlege varierer, men kan være f.eks.:

  • At praksiseier ønsker et faglig fellesskap, eller å knytte til seg en spesialist eller tannlege med egen pasientportefølje.
  • At assistenttannlegen på sikt skal overta/kjøpe praksiseiers virksomhet.
  • At unge tannleger ønsker erfaring fra privat tannlegevirksomhet.

NTF har standardavtaler for samarbeid mellom praksiseiere og oppdragstakere/leietannleger, i tannlegebransjen benevnt med fellesbetegnelsen assistenttannlege.

Vær oppmerksom på:

  • Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende i begge modeller, se punkt 3.
  • Praksiseiere bør vurdere å ansette nyutdannede tannleger uten yrkeserfaring. De trenger erfaring fra pasientbehandling, fremfor å drive næringsvirksomhet.

NTFs standardavtaler for oppdragstakere og leietannleger med kommentarer, finnes på hjemmesiden i «verktøykassa»

Oppdragstakermodellen
Oppdragstakermodellen er den vanligste modellen for samarbeid ved inngåelse av nye kontrakter.

Oppdragstakermodellen oppstod i hovedsak fordi det ble klart at man i leietannlegemodellen i noen situasjoner ville være pliktig til å betale merverdiavgift på deler av leien. Du kan lese mer om momsproblematikk, avklaring av det rettslige grunnlaget og grensen mot ansettelsesforhold i artikkelen «Momssaken ved veis ende –slik ble reglene»lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu i Tidende nr. 5 2006 og kommentarene til NTFs oppdragstakeravtale i «verktøykassa».

Oppdragstakeravtale (kjøp og salg av tannhelsetjenester)
Oppdragstakermodellen er mest vanlig ved inngåelse av nye kontrakter. Her kjøper praksiseier tannhelsetjenester fra assistenttannlegen som oppdragstaker.

  • Oppdragstaker får tilgang til praksiseiers lokaler, utstyr, hjelpepersonell og pasientportefølje.
  • Praksiseier mottar betaling fra pasientene til sin konto, og betaler deretter et nærmere avtalt honorar til oppdragstaker av innbetalt pasienthonorar.
  • Modellen egner seg f.eks. dersom praksiseier trenger ekstra kapasitet til å behandle virksomhetens pasienter.
  • Om momsproblematikk, avklaring av det rettslige grunnlaget og grensen mot ansettelsesforhold, se artikkelen «Momssaken ved veis ende –slik ble reglene»lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu i Tidende nr. 5 2006 og kommentarene til NTFs oppdragstakeravtale i «verktøykassa».

Leietannlegeavtale

Dette er den tradisjonelle assistenttannlegeavtalen hvor Leietannlegen mottar betaling fra pasientene, og betaler en nærmere avtalt leie til praksiseier av innarbeidet pasienthonorar (utført arbeid).

  • Leiebeløpet dekker tilgang til praksiseiers lokaler, utstyr, hjelpepersonell og, i varierende grad, pasientportefølje.
  • Modellen er kanskje best egnet dersom assistenttannlegen helt eller delvis har egen pasientportefølje (recallpasienter).
  • Om momsproblematikk for praksiseiere i enkelte situasjoner, se kommentarene til NTFs standardavtaler i «verktøykassa».

NTFs standardavtaler er et utgangspunkt for kontraktsforhandlinger.

Vær oppmerksom på:

  • Balanserte kontrakter som ivaretar begge parters interesser, forebygger fremtidige tids- og ressurskrevende konflikter.
  • Det er i utgangspunktet avtalefrihet mellom næringsdrivende.
  • Det er rettslige begrensninger i hva som gyldig kan avtales, bl.a. likestillings- og diskrimineringsloven, konkurranseloven, avtaleloven og markedsføringsloven
  • Partene må ivareta sine egne interesser under kontraktsforhandlingene. Avtalen bør tilpasses den aktuelle situasjon. NTF har laget forslag til løsninger, og tatt inn eksempler på klausuler som frarådes
  • Når avtalen er inngått er den bindende mellom partene. Det er ingen angrefrist.
  • Avtalen bør alltid være skriftlig, uavhengig av varigheten og omfanget av samarbeidet.
  • Urimelige avtaler og klausuler vil helt eller delvis kunne settes til side av retten.
  • Praksiseiere og assistenttannleger har i de fleste tilfeller felles pasientjournal. Partene må inngå en avtale om felles journal, se veileder for samarbeid om felles journal på www.ehelse.nolenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu
  • De som ikke har avtale om felles pasientjournal, må inngå en databehandleravtale, se mal på www.ehelse.no.

Se også kommentarer til NTFs standardavtale punkt 2 i «verktøykassa»

Begge parter har behov for forutsigbarhet, og bør avtale det forventede omfanget av oppdraget.

  • Praksiseier må gjøre en realistisk vurdering av behovet for å kjøpe tannhelsetjenester.
    Det må være samsvar mellom avtalens omfang og oppdragstakers pasientgrunnlag (avtalen punkt 4.5).
  • Hvis praksiseier ikke har nok pasienter til at oppdragstaker kan arbeide fulle arbeidsuker, eller oppdragstaker ønsker å jobbe redusert, bør det presiseres hvilke ukedager avtalen gjelder.
  • Oppdragstaker er selvstendig næringsdrivende, kan ikke pålegges fast arbeidstid, og har ingen plikt til å være til stede når det ikke er avtalt pasientbehandling. Praksiseier som ønsker styringsrett med hensyn til arbeidstid bør i stedet vurdere å ansette en tannlege.

Se kommentarer til NTFs standardavtale punkt 3 i «verktøykassa»

Praksiseiers ansvar for virksomhetens utgifter

  • Praksiseier dekker i utgangspunktet alle utgifter som er forbundet med assistenttannlegens tannlegevirksomhet (husleie, lønnsutgifter til hjelpepersonell mv).
  • Se kommentarer til NTFs standardavtale punkt 4.1 i «verktøykassa»
  • Assistenttannlegen dekker kostnader direkte knyttet til egen næringsvirksomhet, som presiseres uttømmende (se avtalen punkt 5.2).

Lokaler, hjelpepersonell, utstyr og oppdragstakers pasientgrunnlag

  • Se kommentarer til NTFs standardavtaler punkt 4.2, 4.3, 4.4 og 4.5 i «verktøykassa»
  • Praksiseier ansetter hjelpepersonell, og sørger for at assistenttannlegen har nødvendig sekretærbistand. Unntak fra dette må avtales skriftlig. Om assistenttannlegens forhold til hjelpepersonellet, se avtalen punkt 5.3.
  • Praksiseier har ansvar for at assistenttannlegen har nødvendig og tilstrekkelig utstyr for å utøve tannlegevirksomhet.
  • Praksiseier har i utgangspunktet ansvaret for at oppdragstaker har nok pasienter, ut fra avtalens omfang (avtalen punkt 3).
  • Oppdragstaker er vanligvis avhengig av å ha tilstrekkelig pasientgrunnlag og inntjening til at vedkommende har et levebrød. Avtaler bør ikke inngås hvis det ikke er tilstrekkelig pasientgrunnlag.
  • Dersom assistenttannlegen har opparbeidet, kjøpt eller arvet recallavtaler, og dermed har egen pasientportefølje må dette fremgå av kontrakten (avtalen punkt 11).

Oppdragstakers ansvar som selvstendig næringsdrivende

  • Oppdragstaker er selvstendig næringsdrivende, med selvstendige plikter etter skatteloven, regnskapsloven, bokføringsloven og lov om helsepersonell mv.
  • Det er av vesentlig betydning at oppdragstaker har et selvstendig faglig ansvar for arbeidsresultatet, og ikke kan instrueres av praksiseier. Dette gjelder også ansvar for eventuelle reklamasjoner og erstatningskrav mv.
  • Oppdragstaker har ikke plikt til å være til stede på klinikken dersom det ikke er pasienter, men har lojalitetsplikt og må bidra til at virksomheten fungerer godt.
  • NTF fraråder avtaler som i realiteten innebærer at oppdragstaker forplikter seg til å være til stede «i senterets åpningstid» og gjøre ulønnet arbeid som vanligvis utføres av ansatt hjelpepersonell.
  • Se kommentarer til NTFs standardavtale punkt 5.1, 5.2 og 5.3 i «verktøykassa»

Oppdragstakers ansvar for utgifter knyttet til egen næringsvirksomhet mv:

  • Det er av vesentlig betydning at oppdragstaker som selvstendig næringsdrivende dekker alle kostnader som er direkte knyttet til egen næringsvirksomhet, bl.a. regnskapsfører, egen ansvarsforsikring i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), utgifter til egne kurs, møter og etterutdanning, faglitteratur, foreningskontingent til NTF og eventuell avbruddsforsikring (se avtalen punkt 9.3)
  • Praksiseier dekker alle kostnader som ikke uttrykkelig fremgår av dette punktet (avtalen punkt 4.1).

Fakturering av oppdragstakers pasientbehandling og HELFO

  • Betaling for oppdragstakers pasientbehandling skjer til praksiseiers konto. For leietannleger skjer betaling til leietannlegens konto (pengestrømmen går motsatt vei)
  • Assistenttannlegen må ha egen avtale om direkte oppgjør og sende egne refusjonskrav med egen buypass til HELFO (ev. unntak må avtales skriftlig med HELFO.)
  • Assistenttannlegen har det faglige og økonomiske ansvaret for korrekt og rettidig innsending av refusjonskrav til HELFO, og ansvar for eventuelle krav om tilbakebetaling. Dette understreker assistenttannlegens rolle som selvstendig næringsdrivende.
Se kommentarer til NTFs standardavtale punkt 6.1 i «verktøykassa»

Honorar til oppdragstaker

  • Det er full avtalefrihet med hensyn til hvilket honorar som skal betales til oppdragstaker. Avtalt honorar må ses i sammenheng med avtalen for øvrig.
  • Oppdragstaker får vanligvis honorar som en prosentandel av egen omsetning, etter fradrag for utgifter til tanntekniker. Det må avtales særskilt godtgjørelse, f.eks. honorar per time, hvis avtalen gjelder «tannlegevakt».
  • Praksiseier bør avklare hvilket omsetningsnivå oppdragstaker kan forvente å ha. Tilstrekkelig pasientgrunnlag er vel så viktig for oppdragstaker som hvilket honorar (prosentsats) som avtales.
  • Det er viktig at partene har en gjensidig forståelse for hverandres situasjon
  • Assistenttannlegen må ta hensyn til at praksiseiere har høye investeringskostnader, høye løpende driftskostnader, tar størst økonomisk risiko og har en berettiget forventing om avkastning på sine investeringer
  • Praksiseier må ta hensyn til at næringsinntekt for assistenttannlegen er noe annet enn lønnsinntekt og at assistenttannlegen selv har risiko og ansvar for alle ytelser som en arbeidstaker får dekket i et ansettelsesforhold
  • Det er sentralt at assistenttannlegen har risiko for manglende betalingsevne/vilje hos pasienten

Se kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 6.2 i «verktøykassa»

  • Gjensidig lojalitetsplikt er en rettslig standard som gjelder i alle kontraktsforhold, og betyr at begge parter er forpliktet til, i rimelig grad, å ta hensyn til den andre partens interesser.
  • NTF har valgt å ta inn et punkt om gjensidig lojalitetsplikt i standardavtalene, og legger til grunn at det i samarbeidsavtaler mellom tannleger gjelder en særlig streng lojalitetsplikt.

Se mer om dette og rettspraksis i kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 8 i «verktøykassa»

  • Manglende tilstedeværelse når det ikke er pasienter regnes ikke som fravær, fordi assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende.
  • Oppdragstaker skal i utgangspunktet selv fastsette tidspunkt for sin ferie, men må ta rimelig hensyn til virksomheten og pasienter. Mange og lange feriefravær fra oppdragstaker uten nærmere avtale, kan være i strid med partenes gjensidige lojalitetsplikt.
  • Assistenttannlegens sykefravær vil være en økonomisk belastning for begge parter. Om sykeavbruddsforsikring gjennom Tannlegenes Gjensidige Sykeavbruddskasse, se www.sykeavbruddskassen.no.lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu
  • Foreldrepermisjon vil være en aktuell problemstilling for mange assistenttannleger.
  • Likestillingsloven gjelder også mellom selvstendig næringsdrivende, og setter begrensninger både i avtale- og handlefrihet ved graviditet, fødsel og omsorg for små barn. Også den gjensidige lojalitetsplikten innebærer at praksiseier må legge til rette for at assistenttannleger av begge kjønn kan gjennomføre foreldrepermisjon.
  • Sekretariatet bistår gjerne i spørsmål knyttet til foreldrepermisjon og assistenttannleger - les mer på siden om "juridisk bistand og medlemsrådgivning"

Se kommentarer til NTFs standardavtale punkt 9.1, 9.2, 9.3 og 9.4 i «verktøykassa»

  • I oppdragstakermodellen vil praksiseier utad fremstå som ansvarlig ovenfor pasienten, i motsetning til i leietannlegemodellen.
  • Det er imidlertid av vesentlig betydning at oppdragstaker som selvstendig næringsdrivende selv bærer det faglige og økonomiske ansvaret ved rettmessige reklamasjoner fra pasienter på utført behandling, også etter avtalens opphør.
  • Oppdragstaker må ha mulighet til å ta stilling til om reklamasjonen er rettmessig, og utbedre grunnlaget for reklamasjonen.
  • For praksiseier vil det ofte være viktig at omgjøringen skjer i egne lokaler for ikke å miste båndene til pasienten.

For mer informasjon om assistenttannlegers reklamasjonsansvar og eventuelle unntak, se kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 10 i «verktøykassa».

  • Pasientene har fritt tannlegevalg. Partene kan ikke hindre pasienten i å gå til den tannlegen vedkommende ønsker etter opphør av samarbeidet.
  • Begge parter bør tenke nøye gjennom dette punktet før samarbeidet inngås, og presisere skriftlig hva man har blitt enige om med hensyn til pasientfordeling ved opphør av avtalen. Både pasienten og partene er tjent med å forebygge konflikter om dette.
  • Avtalen kan bare regulere forholdet til pasienter som har inngått avtale om uoppfordret innkalling med en av partene, såkalt recallavtale, og tilhørende journaler.
  • I oppdragstakeravtaler er utgangspunktet at alle recallavtaler og tilhørende journaler tilhører praksiseier når samarbeidet avsluttes, med mindre partene avtaler noe annet.
  • Dersom assistenttannlegen skal ha rett til å ta med seg recallavtaler og tilhørende journaler ved opphør av samarbeidet må dette fremgå av avtalen.

Se kommentarer til NTFs standardavtale punkt 11 i «verktøykassa»

  • Pasientmengde, utgiftsposter og arbeidskapasitet kan endres over tid både for praksiseier og assistenttannlege. Partene bør årlig vurdere om det er behov for endringer i avtalen.
  • Ingen av partene kan ensidig kreve endringer i avtalen. Endringer forutsetter enighet mellom partene, og må tas inn i den skriftlige avtalen eller i et vedlegg, med begge parters underskrift. Avtalte endringer gjennomføres vanligvis etter en periode som tilsvarer den avtalte oppsigelsestiden i avtalen.

Se kommentarer til NTFs standardavtale punkt 12 i «verktøykassa»

  • Opphør av en samarbeidsavtale kan kreve store omstillinger for partene. Det bør fastsettes en oppsigelsesfrist på 3 måneder, eventuelt kortere frist den første tiden av samarbeidet.
  • Begge parter har rett og plikt til å oppfylle avtalens bestemmelser i oppsigelsestiden, med mindre annet avtales, og opptre i samsvar med den gjensidige lojalitetsplikt.
  • Assistenttannleger har ikke oppsigelsesvern på samme måte som arbeidstakere. Partene kan som hovedregel fritt si opp avtalen med de avtalte frister.
  • Unntak gjelder i noen situasjoner. Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder også mellom næringsdrivende, og angir lovbestemte begrensninger ved graviditet, foreldrepermisjon og omsorg for små barn.

Se kommentarer til NTFs standardavtale punkt 13 i «verktøykassa»

  • Tannleger har fri etableringsrett. En assistenttannlege kan etter opphør av en samarbeidsavtale i utgangspunktet etablere seg fritt, med mindre noe annet er avtalt.
  • NTF kan ikke ha konkurranse -eller etableringsrestriksjoner i standardavtaler, fordi det vil kunne ha en uønsket virkning på konkurransen i bransjen.
  • Praksiseiere kan på visse vilkår ha behov for å beskytte seg mot pasientlekkasje til assistenttannleger etter opphør av kontrakten. Konkurranseloven setter begrensinger for hvilke etableringsrestriksjoner som gyldig kan avtales.
  • En karanteneklausul mellom tannleger må være rimelig og nødvendig, «direkte knyttet til og objektivt nødvendig for gjennomføring av avtalen» og «proporsjonal til det beskyttelsesverdige godet i tid, geografisk omfang og art» (Konkurransetilsynet, 2005)
  • En etableringsrestriksjon på inntil 2 år i klinikkens nærmest omkringliggende område kan etter en konkret vurdering være akseptabelt, dvs. der virksomheten har sitt naturlige pasientgrunnlag. Lovligheten må imidlertid vurderes konkret.
  • Praksiseiere oppfordres til å vurdere nødvendigheten av etableringsrestriksjoner. Standardiserte klausuler frarådes, og vil kunne være i strid med konkurranseloven, f.eks. ved små eller kortvarige oppdrag, hvor risikoen for pasientlekkasje er tilsvarende lav.
  • Etableringsrestriksjoner bør ikke benyttes dersom assistenttannlegen har egen pasientportefølje. Det gjøres ofte unntak for ansettelse i offentlig sektor.
  • En karanteneklausul vil kunne settes til side av retten dersom den er urimelig eller strekker seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse, jf. avtaleloven § 38.
  • Det er viktig å understreke at en oppdragstaker er rettslig forpliktet til å ikke etablere seg i strid med avtalte og gyldige karanteneklausuler.

Se mer om dette i kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 13 i «verktøykassa»

  • Begge parter har som hovedregel plikt til å oppfylle sine forpliktelser etter avtalen så lenge samarbeidsforholdet består.
  • Mislighold av kontrakten kan, i tillegg til oppsigelse av kontrakten, gi grunnlag for bl.a. krav om endret honorar og erstatningskrav etter de alminnelige erstatningsrettslige regler dersom det fører til et økonomisk tap.
  • Vesentlig mislighold kan gi grunnlag for å heve avtalen. Heving betyr at begge parters rettigheter og forpliktelser bortfaller med umiddelbar virkning. Heving bør forbeholdes de mest alvorlige tilfellene av kontraktsbrudd.

Se eksempler på mislighold og vesentlig mislighold som vilkår for heving av en kontrakt i kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 14 i «verktøykassa»

  • Formålet med slike klausuler mellom næringsdrivende, er at partene skal være garantert en viss kompensasjon ved kontraktsbrudd, selv om det er vanskelig å dokumentere og beregne et økonomiske tap.
  • Avtaler om konvensjonalbot er ikke spesielt vanlig i tannlegebransjen. Begge parter bør tenke gjennom både hensiktsmessigheten og konsekvensene av slike klausuler.
  • Også slike klausuler kan være gjenstand for rimelighetssensur etter avtaleloven, vanligvis at en urimelig høy konvensjonalbot reduseres.

Se kommentarer til NTFs standardavtale punkt 14 i «verktøykassa»

  • NTF tilbyr gratis mekling ved kontraktsrettslig uenighet mellom medlemmer av NTF, og har gode erfaringer med å finne forhandlingsbaserte løsninger.
  • Mekler skal være en upartisk og uavhengig forhandlingsmedhjelper. Mekler skal bidra til dialog mellom partene med sikte på å komme frem til en frivillig forliksavtale, som innebærer en endelig avslutning på konflikten.
  • Dersom mekling ikke fører frem vil tvisten eventuelt måtte avgjøres i rettssystemet, noe som vil være tid- og kostnadskrevende for begge parter.
  • Prosessrisiko og prosessøkonomiske hensyn innebærer at det ofte er en fordel for begge parter å avslutte saken i minnelighet.

Se mer om mekling i kommentarene til NTFs standardavtaler punkt 17 i «verktøykassa».

Sist oppdatert: 4. desember 2019