FAQ (spørsmål og svar)

En tariffavtale er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalen blir inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver, eller mellom en fagforening og en arbeidsgiverorganisasjon.

En tariffavtale er en forpliktende enighet mellom arbeidsgiver og de ansatte. En slik avtale gir medbestemmelse, stabilitet og innflytelse for de ansatte.

Tariffavtalene blir ofte nevnt som en viktig årsak til at vi har et så velfungerende arbeidsliv i Norge.
Tariffavtalen består normalt av to deler. Den første delen, hovedavtalen, inneholder blant annet regler om medbestemmelse og samarbeid mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver.

Den andre delen, overenskomsten, inneholder regler om lønn, overtidsbetaling, arbeidstid, pensjon, ferie permisjoner og andre ordninger som skal gjelde i det enkelte ansettelsesforholdet.

Ifølge arbeidsmiljøloven må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige ni timer i løpet av et døgn, og 40 timer i løpet av en uke. De fleste individuelle arbeidsavtaler og tariffavtaler gir imidlertid kortere ukentlig arbeidstid, nemlig 37,5 timers uke. Tannlegenes Særavtale i DOT angir en ukentlig arbeidstid på 36 timer.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker avvikler full ferie, noe annet er lovstridig og kan medføre erstatningsplikt.

Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien med arbeidstaker i god tid før den skal avvikles. Hvis partene ikke blir enige, har arbeidsgiver siste ord i saken, dette med unntak av ferieuken for arbeidstakere over 60 år. Når den skal avvikles, bestemmer arbeidstakeren selv.

Arbeidstaker kan uansett kreve å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden 1. juni - 30. september.

Og arbeidstaker kan som hovedregel kreve å få vite når en skal ta ferie senest to måneder på forhånd. For å kunne overholde denne fristen bør arbeidsgiver følgelig ha innhentet de ansattes ferieønsker og drøftet og vurdert disse senest 1. april.

En oppsigelse skal være skriftlig og en trenger ikke å begrunne oppsigelsen.

I offentlige stillinger er oppsigelsestiden stort sett tre måneder i faste stillinger, en måned i midlertidige stillinger og 14 dager i prøvetiden. Den eksakte oppsigelsestiden fremgår av arbeidsavtalen.

Arbeidstakeren har rett og plikt til å jobbe i oppsigelsestiden, og dermed heve lønn. En kan likevel bli enig med arbeidsgiver om å få slutte før utløpet av oppsigelsestiden, da opphører normalt også lønnen.

Deltidstilsatte har krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling per dag eller uke.

Arbeidsmiljøloven har i utgangspunktet et generelt forbud mot søndags og helgedagsarbeid, og tillater dette bare når «arbeidets art gjør det nødvendig». Ordinært arbeid ved en tannklinikk på disse tidspunkter er altså ikke tillatt. Unntak må selvfølgelig gjøres for øyeblikkelig hjelp.

I all hovedsak utføres alle helsetjenester ved norske sykehus og andre helseinstitusjoner på dagtid og innenfor rammene for alminnelig dagarbeid. Kveld, natt, helg og helligdag benyttes kun når diagnostikk og behandling ikke forsvarlig kan utsettes til ordinær arbeidsdag. De aller fleste behandlinger innenfor tannhelsetjenesten er ikke av en slik art.

Øyeblikkelig hjelp er når hjelpen enten er påtrengende nødvendig, dvs. for å avverge fare for akutt dødsfall, akutt betydelig helsetap eller avhjelpe alvorlige smertetilstander.

M.a.o. i de situasjoner hvor det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling, bl.a. for å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner og for å forhindre eller begrense alvorlig permanent funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom.

 Ja, arbeidsgiver kan bestride en sykemelding dersom arbeidsgiver for eksempel mener den ansatte ikke er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsgiver kan ha en mistanke om at den ansatte ikke egentlig er syk og har fått en sykemelding på sviktende grunnlag, for eksempel i forbindelse med ferieønsker som ikke er oppfylt, personlige problemer eller konflikter på arbeidsplassen.

Har arbeidsgiver grunn til å tro at arbeidstaker ikke er skadet eller for syk til å arbeide innkalles det gjerne til en samtale med den ansatte for å kunne vurdere grunnlaget for sykemeldingen. Den ansatte kan ta med seg en tillitsvalgt til slike møter.

Dersom arbeidsgiver etter dette vil bestride sykefraværet og sykemeldingen, sendes det et brev til den ansatte med kopi til NAV der det gjøres rede for hvorfor arbeidsgiver ikke vil godta sykemeldingen.

Arbeidsgiver utbetaler normalt ikke sykepenger i arbeidsgiverperioden, dette må fremgå av brevet til den ansatte, og ansatte må derfor ta kontakt med NAV for eventuelt å få forskuttert sykepenger derfra.

NAV vil vurdere saken og fatte en avgjørelse. Dersom NAV mener at den ansatte har rett på sykepenger vil de utbetale dette til den ansatte og kreve refusjon fra arbeidsgiver.

Arbeidsgiver kan klage en slik avgjørelse inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom han fortsatt er uenig. Når avgjørelsen fra denne ankenemnda foreligger bør man normalt rette seg etter vedtaket derfra. Arbeidsgiver kan vente med å tilbakebetale til NAV til avgjørelse fra ankenemnda foreligger.

Ja, etter «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» har arbeidstakere rett til fri i inntil to dager hvert år i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommende sin religion.

Vilkårene er at arbeidstakeren ikke tilhører den norske kirke, og at arbeidsgiver får beskjed minst 14 dager i forveien om det planlagte fraværet.

Det er ikke vanlig å trekke i lønn for disse dagene. Årsaken til det er at det følger av bestemmelsen at arbeidsgiver har rett til å kreve at disse dagene arbeides inn igjen, slik at man totalt sett arbeider det samme antall timer som ellers, etter nærmere avtale om når innarbeiding skal skje. Slik innarbeiding regnes ikke som overtid selv om arbeidstiden overstiger det timeantallet som er fastsatt i arbeidsmiljøloven.

I utgangspunktet har en arbeidstaker ikke noe krav på å få fri fra arbeidet, hverken en enkelt dag eller en lengre periode.

For å kunne ta fri må det følge av arbeidsavtalen, avtale om fleksitid, permisjonsreglement, lov eller tariffavtale.

Det er imidlertid ikke noe i veien for at man gjør en avtale om fri i for eksempel i en måned, eller to år for den saks skyld, for eksempel for å foreta en lengre reise, men det er altså opp til arbeidsgiver å akseptere dette - eller ikke.

Det er derimot flere veldig ulike forhold som kan gi grunnlag for permisjon.

En mulighet er at arbeidstaker krever permisjon med grunnlag i tariffavtale eller lov. En annen mulighet, som først og fremst gjelder kortere permisjoner, er at man får permisjon med grunnlag i et permisjonsreglement. Dette kan for eksempel være at reglementet som gir arbeidstaker mulighet for å få fri til å gå i begravelse, legebesøk, flyttedag eller barns skolestart.

En siste mulighet er at arbeidsgiver og arbeidstaker inngår en privat avtale om permisjon. Dette blir da en individuell avtale som bare gjelder for partene og for den aktuelle permisjonen.

Tariffavtalen i DOT har bestemmelser om velferdspermisjon. I hovedtariffavtalen § 14.1, annet ledd:

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager eller inntil 24 arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret.

Arbeidstakeren leverer som regel en søknad til sin nærmeste leder og oppgir formålet med velferdspermisjonen. Leder, eller den som har fullmakt til å avgjøre søknaden, kan innvilge søknaden på grunnlag av virksomhetens reglement for velferdspermisjoner, eller på grunnlag av skjønn hvis det ikke er utarbeidet et slikt reglement.

Grunnlag for velferdspermisjoner kan blant annet være:

• Alvorlig sykdom i nærmeste familie
• Dødsfall og begravelse
• Flytting
• Oppstart i barnehage eller første skoledag
• Medisinsk behandling

Ja. Tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten har en øvre aldergrense for utøvelse av yrket og den er 65 år. Første månedsskifte etter at aldergrensen er nådd plikter du å fratre uten at oppsigelse gis, men du har krav på et skriftlig varsel seks måneder før fratreden.

Aldergrensen er hjemlet i lov om aldergrenser og er begrunnet i at det å være tannlege i den offentlige tannhelsetjenesten, med de krevende pasientgruppene man der har, er uvanlig fysisk og psykisk belastende og stiller spesielle krav til egenskaper som normalt blir svekket med alderen før fylte 70 år.

Det finnes unntak. For det første kan arbeidstakere som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter (30 års tjeneste) etter hovedtariffavtalen i kommunalt avtaleområde, fortsette i stillingen til fylte 67 år. Her har arbeidstaker en rettighet arbeidsgiver må innfri dersom arbeidstaker ønsker det.

For det andre kan arbeidsgiver etter egen beslutning la arbeidstaker fortsette i stillingen utover aldersgrensen. For eksempel for ett år av gangen, dog ikke utover fem år (70 år). I dette tilfelle er det opp til arbeidsgiver å vurdere og bestemme, og det er med andre ord ingen rettighet for arbeidstaker.

Retten til pauser er regulert i arbeidsmiljøloven § 10 - 9. Dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time, har arbeidstaker krav på minst én pause i løpet av arbeidsdagen. Loven inneholder ingen definisjon av begrepet «pause», men det følger av forarbeidene at pausen i tilstrekkelig grad må ivareta arbeidstakernes behov for å hvile og spise.

Arbeidsmiljøloven inneholder imidlertid ingen bestemmelser som direkte regulerer spørsmålet om betaling for pauser. Arbeidstaker har bare rett til betaling for den tid han stiller sin arbeidskraft tilgjengelig for arbeidsgiver.

Som utgangspunkt skal den ansatte ha arbeidsfri i pausen og har da ikke krav på å få betalt for tiden som benyttes til pause. Dersom man ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Tilsvarende gjelder der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom på arbeidsplassen. Dersom pausen må anses som en del av arbeidstiden, vil arbeidstaker ha krav på lønn i dette tidsrommet.

Et eksempel kan være; Dersom tannhelsesekretæren må åpne inngangsdøren eller besvare telefoner i lunsjpausen sin må lunsjpausen følgelig regnes som arbeidstid.