Ferieloven

Illustrasjon ferie

Ferielovens fremste formål er å sikre at arbeidstakere får årlig ferie.

Ferieåret følger kalenderåret, mens opptjening av feriepenger skjer året før ferieåret.

Alle arbeidstakere har i følge ferieloven krav på minst 25 virkedager ferie hvert år. Hverdager inkludert lørdager er virkedager. Søndager og helligdager regnes ikke som virkedager. Seks virkedager tilsvarer en uke. Arbeidstaker har altså krav på fire uker og en dag ferie hvert kalenderår.

I tillegg vil mange som er omfattet av tariffavtale ha krav på «den femte ferieuken». De som følger Mønsteravtalen har også krav på fem uker ferie.

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på en uke ekstra ferie. De bestemmer selv når de tar denne ekstraferien, men arbeidsgiver må varsles minst to uker i forveien.

Arbeidstaker som tiltrer senest 30. september i ferieåret kan kreve full ferie (25 virkedager) innen utløpet av samme ferieår. Tiltrer man etter 30. september, har man likevel krav på minst en uke ferie samme år.

Arbeidstaker har rett og plikt til å avvikle ferie, dette gjelder også når man skifter arbeidsgiver. Har man ikke opptjent feriepenger for avvikling av all ferien, kan man imidlertid be om å ikke avvikle den delen av ferien som feriepengene ikke dekker. Arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstaker tar ut ferie. Det er lovstridig om arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstaker tar ferie, og kan medføre erstatningsplikt.

Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien med arbeidstaker eller arbeidstakers tillitsvalgte i god tid før ferien skal avvikles. Hvis arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige, har arbeidsgiver siste ord i saken. Arbeidstaker kan likevel kreve å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden 1. juni - 30. september.

Arbeidstaker kan som hovedregel kreve å få vite når han eller hun skal ta ferie senest to måneder på forhånd.

Dersom arbeidstaker blir helt arbeidsufør før ferien, kan hun kreve å få utsatt ferien til senere i ferieåret. Krav om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien. Dersom arbeidstaker er sykmeldt ut ferieåret, skal all ferie overføres til neste år.

Hvis arbeidstaker blir helt sykmeldt i løpet av ferien, kan hun kreve at feriedagene som skulle ha vært avviklet, utsettes og gis som ny ferie i løpet av ferieåret. Krav om utsettelse av ferie må dokumenteres med legeerklæring, og fremsettes så raskt som mulig, «uten ugrunnet opphold», etter at arbeidet gjenopptas.

Arbeidstaker kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden.

Hvis arbeidstaker har en oppsigelsestid på tre måneder eller mer, kan arbeidsgiver legge ferie i oppsigelsestiden. Men her er det viktig å huske på at arbeidstaker har krav på at minst tre uker av ferien legges mellom 1. juni og 30. september, og at man som hovedregel skal ha to måneders varsel ved fastlegging av ferie. Arbeidsgiver står med andre ord ikke helt fritt til å legge ferie i oppsigelsestiden, selv om man har tre måneders oppsigelsestid.

Hvis arbeidstaker selv sier opp, kan han kreve at ferie avvikles i oppsigelsestiden, dersom det ellers ikke vil bli tid til å avvikle ferien i hovedferieperioden eller ferieåret. Hvis han sier opp etter 15. august, kan han likevel ikke kreve å få avviklet ferien før 30. september.

Når arbeidstaker slutter har hun krav på at opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den delen av kravet som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan utbetales første vanlige lønningsdag etter fratreden. Arbeidstaker har som hovedregel både rett og plikt til å avvikle ferie når han begynner i ny jobb. For at arbeidsgiver kan kreve at arbeidstaker tar ferie er det en forutsetning at man har opptjent feriepenger forhenværende år, hos eksisterende eller tidligere arbeidsgiver.

Sist oppdatert: 26. oktober 2019