FHI har publisert nye råd til tannhelsetjenesten

14. september publiserte FHI en rekke oppdateringer i sine råd til tannhelsetjenesten under covid-19-pandemien. Se egen nyhetssak for en oversikt over de viktigste endringene.

Lukk melding
FHI har publisert nye råd til tannhelsetjenesten

14. september publiserte FHI en rekke oppdateringer i sine råd til tannhelsetjenesten under covid-19-pandemien. Se egen nyhetssak for en oversikt over de viktigste endringene.

Lukk melding

Historien - Buskerud tannlegeforening

logo BTF

Buskerud tannlegeforening så dagen lys 15. februar 1905, året da Norges union med Sverige opphørte og nasjonen fikk sin egen konge. Navnet foreningen fikk var Drammens og Oplands Tandlægeforening.

Blant tannlegene som var til stedet under stiftelsesmøte var Lina Bræck. Hun var på det tidspunktet 1 av 4 kvinnelige tannleger i Norge og av de som ikke ble invitert på stiftelsesmøte til NTF i 1884.

Det gikk altså hele 21 år fra Den norske tannlegeforeningen ble stiftet til dannelsen av vår forening som ble landets 7. lokalforening. Det skyltes neppe likegyldighet og manglende interesse for foreningsarbeid blant Buskeruds tannleger. Tvert imot hadde en rekke av NTF´s mest fremtredende medlemmer tilknytning til Buskerud.

Den offentlige tannhelsetjenesten i fylket har vært en foregangsorganisasjon på flere områder. Allerede i 1906 henvendte Betzy Kjelsberg (politiker) seg til foreningen og spurte om ubemidlede barn kunne få tannbehandling til redusert pris. Honoraret for behandlingen skulle betales av Drammen Kvinneråd. Tannlegene kom med tilbud om en vesentlig lavere tariff, som i praksis bare dekket materialomkostningene. Arbeidet skulle gå på omgang blant medlemmene, og avtalen skulle i første omgang gjelde for et år. Med noen endringer ble dette tilbudet godtatt av Kvinnerådet. Imidlertid var det stadig vansker med ordningen, fordi Kvinnerådets økonomi var svak og ordningen ble for dyr, selv om tannlegenes honorar lå meget lavt. Størst betydning hadde avtalen i at den dannet innledningen til den systematiske behandlingen ved byens skoletannklinikker. Ordningen var den første systematiske behandlingen av skolebarn i vårt land.

1907-1911
Det ble lagt ned mye arbeid på å holde foreningen sammen. Man abonnerte på en rekke tidsskrifter for å holde seg faglig á jour. Det ble også vedtatt at medlemmene etter tur og orden forpliktet seg til å reise på NTFs månedsmøter i Kristiania, og etter møtet avlegge rapport for kollegaene i Drammen.

1911-1915
Selv tannleger kan ha problemer med tennene. På et medlemsmøte i august 1912 fikk man demonstrert røntgenapparat, og man tok bilde av en av kollegaene som var tilstedet. Bildet var «meget vellykket, man saa tydelig en absces´ begrensning over rotspidsen».

1915-1919
Foreningen foretok sitt første navnebytte fra Drammen og Oplands Tandlægeforening til Buskerud Amts Tandlægeforening.

1919-1923
Allerede tidlig i foreningen tid ble det arrangert sommermøte med størst fokus på det sosiale. Her ble alle foreningen medlemmer invitert samt noen gjester som kunne komme fra andre foreninger eller NTF.

1923-1928
Anton Andersen, foreningens første æresmedlem utnevnt i 1932, var foreningen formann fra 1923-1928. Han hadde allerede hatt formannsvervet fra 1914-1916 og 1920.

1928-1930
25-års jubileet ble feiret på stiftelsesdagen 15. februar 1930 i Drammen Handelsstand. En rekke talere hadde ordet under festen, og kveldens hovedtale ble holdt av Anton Andersen. Tre av stifterne var til stedet og kastet glans over festen.

1930-1936
Det ble opprettet et fagbibliotek, som besto i en rekke år. Et nytt problemområdet dukket opp, nemlig kampen mot kvakksalveriet blant tannteknikerne, som etter hvert overtok mer og mer av tannlegenes arbeidsområde. Disse stridighetene ble et stadig tilbakevendende problem for styret i 30-årene.

Et medlemsmøte vinteren 1938/1939 ble byens leger og ingeniører invitert. Temaet var kosthold. Diskusjonen etter møte var langvarig og flere tannleger hold lengre innlegg. Interessen for kosthold og ernæring speiles også ute i distriktene. I 1936 introduserte dr Olav H. Lien i Sigdal den såkalte Sigdalsfrokosten. Sigdalsfrokosten var et speilbilde av Oslofrokosten, som professor Carl Schiøtz, en av stifterne av Norsk Tannvern og formann for i Norsk Tannvern fra 1925-1931 hadde etablert. Oslo-frokosten var en kommunal oppgave mens Sigdalsfrokosten var hjemmets oppgave. Grovbrød var en vesentlig del av kostholdet og dr. Lien leverte en nøye oppskrift på matpakken.

Buskerud fylkes helsenemd, hvor BTF hadde en representant, bevilget dette året kr. 5000 til opplysningsarbeid rundt kosthold og kr 5000 i bidrag til tannbehandling av barn. Representanten for BTF stemte for komiteens innstilling, men bemerket likevel at: «Vi må bekjempe årsakene til tannråte og rette på skadene når de først er oppstått. Det bør likevel bevilges mer enn de foreslåtte kr. 1.- per barn i støtte til kommunene». Likevel fikk denne støtten avgjørende betydning for kommunale vedtak om oppstart av skoletannpleie.

Interessen for hjelpepersonellets arbeidsforhold omfattet også deres faglige trening, og første til at foreningens første kontorsøsterkurs ble avholdt høsten 1939.

11 dager før krigsutbruddet holdt foreningen igjen et medlemsmøte, og denne gangen var programmet preget av de krigen. Professor Lossius, som hadde deltatt som odontolog på professor Holst´s ambulanser i den finske vinterkrigen, fortalte om sine erfaringer derfra. 15 % av krigsskadene var hodeskader, som oftest kompliserte frakturer med til dels betydelige bløtdelslesjoner og substandstap. Lossius gjennomgikk den provisoriske behandlingen av slike skader, og viste film fra felten, hvor «helt ødelagte ansikter igjen var blitt ganske normale».

Situasjonen var vanskelig for NTF, hovedstyrets medlemmer var utkommandert. Forsyningssituasjonen for tannlegene var også problematisk, dentaldepotene meldte om lagre for 8-10 måneders virksomhet. Gullet måtte underlegges rasjonering, og tannlegene måtte regne med avslag på søknad om bensin, om ikke søknaden var meget godt begrunnet. NTF hadde forpliktet seg til å skaffe behandlingsmuligheter for tyske soldater og offiserer. Om tannlegene som stand vegret seg for å gi slik behandling, ville tyskerne hente 200 tannleger til landet og rekvirere private kontorer og skoletannklinikker til disse.

I august 1941 ble det normale foreningsliv i BTF stanset ved de første tyske myndigheters inngripelse, og årsberetningen for arbeidsåret 1940/41 ble første fremlagt på første ordinære møte etter krigen.

Etter krigen hadde foreningen igjen kr. 165,89 kroner. Så foreningen måtte starte på nytt økonomisk.
Foreningens klagenemd ble opprettet i 1947.

Buskerud tannlægeforening var den første lokalforeningen som opprettet en sykekasse, og den ble et eksempel for landets øvrige lokalforeninger og for hovedforeningen. Den fungerte helt frem til 1970 da de kollegiale forsikringsforholdene var blitt tilfredsstillende.

I februar 1955 kom professor Guttorm Toverud på medlemsmøte for å snakke om kariesprofylakse i daglig praksis og av skoletannlege i Lier Kommune, Johs. Hekland, som orienterte om oppbygging av den kommunale skoletannpleie i Lier Kommune. Hekland tok utgangspunktet i lov om skoletannrøkt. Han definerte uttrykket «røkt» som det å stelle godt med tennene og å ta vare på dem, ikke første og fremst å behandle dem reparativt. Han mente at en måtte komme bort fra det konvensjonelle synet at skoletannpleie først og fremst besto i plombering av tenner og heller få folk til å stelle godt med tennene slik at disse kunne holde seg friske. Han mente at tannlegen burde være som en helsestasjon for tenner og at voksne mennesker kunne spise seg til mer karies resistente tenner. Vi ser at Hekland tydelig har en retning mot dagens profylaktiske tenkemåte.

Foreningen feiret sitt 50-års jubileum 14. og 15. mai 1955.

Det samme året vedtok foreningen å innføre tannlegevakt i Drammen, og at vakten skulle formidles gjennom legevaktens telefon. Denne vaktordningen eksisterte frem til 1990, da den ble avløst av tannlegevakt lørdager og søndager organisert gjennom DOT.

Høsten 1956 ble det oppnevnt en komite av fylket som skulle legge planer for innføringen av folketannrøkt i Buskerud. De oppnevnte kollegaer forsøkte i den grad det var mulig å ta kollegiale hensyn ved at det i tettbygde strøk med god tannlegedekning ble estimert et lavt antall distriktstannleger klasse A, dvs tannleger som delvis behandlet voksne pasienter til sterkt subsidierte priser. Folketannrøkten skulle være et supplement til den private praksis, og at en blandet tannhelsetjeneste var ønskelig og måtte opprettholdes. 15. mai 1959 vedtok fylkestinget å innføre folketannrøkt i Buskerud, stort sett etter den planen som var trukket opp av komiteen. I første omgang innførte man 7 distrikter. Knut Reidar Bergwitz-Larsen ble utnevnt til Buskeruds første fylkestannlege.

For første gang hadde foreningen over 100 medlemmer.
Fylkestannlegen talte for første gang for medlemmene på generalforsamlingen i 1961 med temaet «Folketannrøkta og dens innføring i Buskerud».

60-års jubileet ble feiret i Drammen 8. mai 1965. På generalforsamlingen samme året ble det besluttet at styret skulle utvides med et femte medlem og skulle ha hovedansvaret for den faglige delen av foreningens virksomhet.

13. september 1968 ble «Lateralen» i Buskerud stiftet i formål å samle kvinnelige tannleger og tannlegenes kvinnelige ektefeller til sosialt samvær, for på den måte å medvirke til et styrket samhold innen standen.

I slutten av 60-årene så man behovet for en mer formell utdannelse av vårt hjelpepersonell. I Buskerud tok styret opp denne saken høsten 1970 gjennom et brev til fylkesskolestyret i Buskerud etter at et rundskriv i Kirke- og Undervisningsdepartementet ble drøftet i foreningen. Fra fylkesskolestyret ble det i samarbeid med foreningen satt ekspressfart på utdanningstilbudet, og allerede høsten 1972 ble de første elevene tatt opp til en ettårig utdannelse av Drammen Yrkesskole. Skolen har hatt flere distriktstannleger engasjert som timelærere, og den første leder for tannlegeassistentlinjen ble «lateralen» Gerd Lohne Hansen. Linjen er den dag i en del av det ordinære tilbudet ved Åssiden videregående skole.

I 1971 tok styret initiativ til en organisert, frivillig legeundersøkelse av medlemmene, en ordning som fikk god oppslutning. Undersøkelsen omfattet full klinisk undersøkelse, blodprøver, urinprøve og EKG og varte frem til 1982. Undersøkelsene fant sted på Lier sykehus.

Tannbehandling av syke og funksjonshemmede pasienter hadde lenge vært neglisjert, så vel av tannlegestanden som av de offentlige myndigheter. Foreningens styre så etter hvert behovet for en utvidelse av tannhelsetilbudet også i den sektoren. Styret gjorde en henvendelse til Drammen sykehus og Fløya pleiehjem med tanke på opprettelse av egne tannlegekontorer på disse stedene.

1. oktober 1976 ble det for første gang valgt en kvinnelig formann i Buskerud Tannlægeforening, Turid Album Alstad. Begivenheten fikk oppmerksomheten i Drammensavisene. Foreningen hadde under styret Alstad en sterk vekst fra 184 medlemmer i 1976 til 209 medlemmer i 1978. Under andre omstendigheter ville en slik vekst vært en gledelig utfordring for et aktivt styret. Imidlertid var styret sterkt bekymret for sysselsettingen blant fremtidige tannleger. Reduksjonen av kariesmengde og over produksjon av tannleger var stikkordet om preget debatten i 1970-tallet.

Styret vedtok at innkallingen på generalforsamlingen i 1979 skulle fotograferes ned til A5-format og sendes medlemmene som en 8-siders innkalling med navnet BTF-bladet. Senere og fortsatt er dette det viktigste formidlingsorganet mellom styret og medlemmene. Ansvaret ble tildelt viseformann og slik er det fortsatt i dag (2019).

75-års jubileet ble feiret med brask og bram lørdag 16. februar 1980. 75 medlemmer var påmeldt. Dagen inkluderte både festmøte i Drammen Teater, lunsj på Park hotell og festbankett i Drammen Børs´ ærverdige selskapslokaler.

I 1980 organiserte tannpleiere i Buskerud seg i Buskerud Tannpleierforening. De 5 medlemmene valgte Brit Arstad som sin første leder.

På representantskapsmøte i 1982ble NOU 1982:10 det store diskusjonstema. Utvalgets mandat var å trekke opp linjene for den fremtidige tannhelsetjenesten i Norge. Representantskapet la særlig vekt på følgende forhold:

  • Loven må sikre en blandet tannhelsetjeneste
  • Loven må sørge for at vi får beholde vår offentlige tannrøkt
  • Loven må ta hensyn til de eksisterende resurser og fylkeskommunene skal ha planleggingsansvar, men også frihet til å planlegge slik de mener er best.

Forslaget til ny Lov om tannhelsetjenesten kom til Stortinget i 1983 i en periode hvor dr. Odont. Leif Arne Heløe var statsråd og vårt æresmedlem Johan Butterdahl saksordfører. Det er ikke minst disse vi har å takke for at den offentlige tannhelsetjenesten etter Stortingets behandling ble et fylkeskommunalt ansvar og ikke overført til kommunen. DOT skulle få et helhetsansvar for befolkningen 0-20 år og skulle videre gi et tilbud til pasienter i institusjoner og hjemmesykepleie og til psykisk utviklingshemmede.

Vaktordningene i byene hadde lenge vært følt som en betydelig belastning blant de kollegaer som deltok. Å være privatpraktiserende bytannlege i «vaktfør» alder (<60 år) var ensbetydende med at 3-4 helger i året var bundet opp uten annen godtgjørelse enn det tilfeldige pasienter kunne innbringe. Spørsmålet om en fast offentlig tannlegevakt hadde vært utredet siden 1981, men strandet hele tiden på vanskelig økonomi.

Generalforsamlingen høsten 1984 valgte Anne Berit Tandberg til ny formann og hun ble dermed foreningens andre kvinnelige leder. Det er også verdt å merke seg at i styret Tandberg var 4 av 7 medlemmene kvinner, så debatten i februar 1982 om kvinners manglende mulighet til å nå opp i valgsammenheng, syns gjort til skamme. Foreningen hadde nå 227 og var landets tredje største etter at Trønderlag tannlegeforening ble delt.

«Jeg ble gradvis invalidisert. Balansesvikt, syn- og hjerteforstyrrelser oppsto samtidig med leddsmerter og hodepine». Ingressen, som har «Forgiftet etter tannbehandling» som overskrift, er fra Drammens Tidene 26. januar 1985 og varselet om debatt: 20 år etter fluordebatten. Denne gangen var det fyllingsmaterialet amalgam som omtales og vitnesbyrdene ble etter hvert mange.

Også andre vidunderløsninger dukket opp og skapte debatt og engasjement. Implantater basert på forskjellige materialløsninger og utforminger ble tekniske utfordringer for flere tannleger også i vårt distrikt.

Samtidig ble tannlegene utfordret av «nye» sykdommer – AIDS og hepatitt. Økt prevalens av AIDS og hepatitt blant rusmiddelmisbrukere førte flere steder i landet til stigmatisering av grupper i forhold til tannbehandling. I Buskerud gikk offentlig og privat tannhelsetjeneste i 1986 sammen om informasjon til tannhelsepersonell, med opplæring i skjerming gjennom barrierer som hansker og kontorhygiene og både rutiner og økonomi ble drøftet av et hygieneutvalg i offentlig regi, men med deltakelse både fra offentlig og privat sektor, i tillegg til medisinsk kompetanse ved overlege Åse Gerd Hagen fra sentralsykehuset og faglærer for tannhelsesekretærutdanningen Elsa Askim. Fem tannleger i DOT sa seg villig til å ta imot smittepasienter inntil nødvendig hygieneopprustning på de enkelte klinikker og kontorer hadde funnet sted. Foreningen fulgte opp og i styreprotokollen ble HIV/AIDS gjennom flere år fast post på hvert styremøte.

Flere avisoppslag i 1989 ga tall for tannlegenes forurensning og utpekte tannlegestanden som miljøsyndebukk. 1. januar 1995 kom det en forskrift som påla alle tannlegekontorene å montere amalgamutskillere.

Foreningen var også opptatt av tannlegenes generelle helse og i 1993 foreslo BTF ovenfor hovedstyre og representantskapet at alle møter i NTF´s regi, så vel sentralt som lokalt, skulle være røykfrie. Hovedstyret støttet forslaget i sitt fremlegg og Anna Bendiksby fremførte andragendet med stor entusiasme.

En viktig foreningssak ble løst i 1990. I den nyinnredede Bragernes tannklinikk var det avsatt lokaler til tannlegevakt og fylkestannlegen så endelig muligheter for å finansiere vakten. Senere kom også de andre delene av fylket med. Kongsberg og Hønefoss i 1997 og Hallingdal i 2003.

Odontofobi har vært og er et problem for mange. Per Otto Neverlien på Vikersund gjennomførte i 1985 og 1987 en undersøkelse blant barn i 3.-5- klasse og han disputerte med doktorgraden over dette temaet i 1991. Også nasjonalt ga dette støtet til systematisk innsats for å lette situasjonen i tannlegestolen for de med panisk angst. Like meget betydde et bedre sedasjonstilbud.

ngstdempende tabletter hadde relativt lenge vært tilgjengelig og muligheten for tannbehandling i narkose var etablert på sykehuset i Drammen. Dette tilbudet ble etter hvert også utvidet til Kongsberg og Ringerike sykehus. I 1989 kom lystgass som ytterligere bedret situasjonen for de med tannlegeskrekk.

Medlemsmøte i april 1994 omtalte for første gang bleking av tenner. Internbleking av misfargede rotbehandlede tenner hadde lenge vært kjent. Det nye nå var ekstern bleking gjennom blekeskinner
90-årsjubileet ble feiret i 1995 på Pers Hotell. Temaet for det faglige var Konserverende tannpleie – et hvitt begrep. I motsetning til 75-års jubileet, hvor bekymringen for tannlegenes fremtidige sysselsetting preget hovedtalene, var nå situasjonen en annen. Nå var man bekymret for rekruteringen til yrket på bakgrunn av lave studenttall og at de store utenlandskullene fra 50- og starten på 60- tallet nå var kommet opp i godt voksen alder og nærmet seg pensjonering.

Senhøsten 1995 vedtok PTLs landsting med 85 % flertall å bryte samarbeidet med Staten om en veiledende honorartariff. Etter dette var det fri prisfastsettelse i privat tannhelsetjeneste. Den enkelte tannleges priser skulle likevel være tilgjengelig for publikum gjennom oppslag på venteværelse.

Fylkestannlege Johan Buttedahl instituerte kort tid etter sin tiltredelse i 1990 kontaktmøtene mellom Buskerud Tannlegeforening og Fylkestannlegen. BTFs formann Thor Steen skriver høsten 1996 i sin spalte i BTF-bladet: Disse møtene i samarbeidsutvalget har betydd mye for samarbeidsklimaet i Buskerud. Når vi i langt større grad enn enkelte andre fylker har vært spart for de store konflikter mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste, så tar jeg det som en bekreftelse på at vi fortsatt bør legge stor vekt på kontaktutvalget.

DOT hadde allerede i 1987 startet med testprogrammer og satte i 1988 ned et utvalg for å utrede EDB i offentlige tannhelsetjenesten. Datainnføringen i Røyken og Hurum distrikt skjedde i 1989/1990. Gjennom dette bidro tannhelsetjenesten i Buskerud sterkt til utviklingen av et akseptabelt EDB-basert journalsystem. Innføring av dataprogrammer i offentlig tannhelsetjeneste var sluttført i god tid før 2000. Informasjonsteknologien i privat praksis hadde lenge vært forbeholdt entusiastene. I 1997/1998 tok BTF initiativ til å oppdatere også privat tannhelsetjeneste på det nye tekniske hjelpemiddelet. BTF-medlemmet Terje Døviken ble både benyttet som foredragsholder og hadde en rekke artikler i BTF-bladet om Internett og mulighetene for å oppdatere sine kunnskaper på World-wide-web. Gjennom informative artikler og med gode eksempler brakte han mange kollegaer inn i en ny verden. Etter hvert kom både PC-programmer og røntgenløsninger på data. I 2003 var dataverden teamet for et helt medlemsmøte, hvor Erik Svendsrud foredro om «Den digitale klinikk – velsignelse eller forbannelse».

Miljøet i Buskerud tannlegeforening ble langsomt mer internasjonalt. Fra før hadde flere utmerkede svenske kollegaer hatt sitt virke i fylket og Anna Bendiksby hadde også avansert til BTF-formann i 1990. Også andre nasjonaliteter hadde vært medlemmer i foreningen, men et felles kjennetegn var nok at det var kjærlighet som hadde vært medvirkende årsak til flytting til Norge. Utover 90-tallet så vi en tydelig økt internasjonalisering og den offentlige tannhelsetjenesten hadde i 1998 tannleger fra Sverige, Danmark, Finland, Polen, England, India, Sri Lanka.

29. juni 2001 gikk Johan Buttedahl av som fylkestannlege og Turid Album Alstad overtok som ny leder av den offentlige tannhelsetjenesten. Album Alstad, som var foreningens formann i 1977/78, ble dermed den fjerde fylkestannlegen i Buskerud. Hun opprettholdt tradisjonen med regelmessige kontaktmøter med BTF og gjennom dette kontakten til den private sektor.

100 år er snart gått- Styrer har kommet og gått. Et hovedinntrykk sitter igjen – BTF som en forening med en sterk indre justis. Innad har foreningen hatt takhøyde og mange rebeller med sterke meninger. Utad har bildet av en sterk sammensveiset gruppe vært det fremtredene. Mange tillitsvalgte har i ulike verv gjort en fremragende innsats, hva enten de har vært referenter, distrikstillitsvalgte, kasserere, formenn eller ledere. Stoltheten over å tilhøre en profesjon har vært fremtredene og innsikten i at et foreningsapparat trenger mye fotfolk, har vært sentralt. Buskerud har også spesielt når det gjelder forholdet mellom DOT og privat tannhelsetjeneste. Mens mange fylker og lokalforeninger har hatt nærmest vanntette skott, har Buskerud gjennom 100 år hatt kollegiale forhold mange bare kan drømme om.

Sist oppdatert: 28. oktober 2019