1983

Nei

Ny lov om tannhelsetjeneste

I 1983 vedtok Stortinget en lov for tannhelsetjenesten som samlet folketannrøkten og den kommunale skoletannpleien, og overdro ansvaret for organiseringen av dne offentlige tannhelsetjenesten til fylkeskommunene.

Dette innebar en viktig reform innen tannhelsetjenesten, og skulle påse en ensartet utbygging av offentlig tannhelse med mål om å sikre befolkningen god tannhelse.

Loven fastsatte at visse grupper skulle ha rett til gratis eller sterkt subsidiert tannbehandling, bl.a. barn og unge opp til 18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre og pleietrengende som bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie.

Loven la også stor vekt på forebyggende tannhelsearbeid, inkludert tannpleieopplæring og informasjon for å redusere forekomsten av tannsykdommer. Dette omfattet både individuelle tiltak (som regelmessige undersøkelser og behandling) og befolkningsrettede tiltak.

For å sikre lik tilgang til tannhelsetjenester over hele landet, også i distriktene, ble det et mål å fordele tannleger og tannpleiere geografisk, slik at alle fylker og kommuner kunne tilby et tilfredsstillende tjenestetilbud.

Selv om den offentlige tannhelsetjenesten fikk et tydelig ansvar, kunne også private tannleger operere innenfor systemet. Loven innebar reguleringer for samarbeid mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste, slik at private tannleger kunne bidra i behandling av prioriterte grupper på vegne av fylkeskommunen.

Denne loven markerte et betydelig skritt mot en mer organisert og tilgjengelig tannhelsetjeneste i Norge, med en sterk prioritering av forebyggende helsearbeid og omsorg for de mest sårbare gruppene i samfunnet.