1911

Ja

Første lov om sykeforsikring

Lov om sykeforsikring ble vedtatt i 1909 og ble innført i 1911 som en pliktig trygd for arbeidstakere under en viss inntekt (ca. 20 % av befolkningen).

Forsikringen dekket blant annet legehjelp, barselspenger og sykehusopphold. Tanntrekking var den eneste tannbehandlingen som ble dekket innunder legehjelp, men ekstraksjon ble ikke dekket hvis det skjedde for innsetting av kunstige tenner. Ordningen stimulerte dermed til at tenner ble trukket, ikke reparert.

Til tross for at dekning av tannbehandling var svært begrenset, var dette starten på et nasjonalt trygdesystem som senere skulle påvirke alle helsetjenester, inkludert tannhelsetjenesten.

Dekning av tannbehandling i sykeforsikringen forble en viktig sak for foreningen, og veien videre kronglete. I ettertid er historien blitt fortalt som et veivalg mellom utvidet skoletannpleie og tannpleie dekket av trygdekassene.

Det ble foretatt en rekke endringer i trygdens ytelse til tannbehandling frem til Lov om folketannrøkta i 1949, og NTF spilte en viktig rolle ved flere veiskiller, blant annet i revisjon av loven i årene 1914 - 1917.

For mer informasjon om utviklingen av sykeforsikringen og dekning av tannbehandling, se "Den norske tannlegeforening gjennom 100 år" og/eller artikkelen "Trygd og tannbehandling" i Tidende 4/2004.