1909
1909
Ja
Statens Tandlægeinstitutt ble etablert
Kampen for å få en offentlig drevet tannlegeutdanning var den dominerende foreningssaken for NTF de første 25 årene. I juni 1907 satte NTF ned en komite som skulle jobbe videre for en helstatlig utdanningsinstitusjon for tannleger. Komiteen kom med sin innstilling samme år, men var splittet i synet på hvordan man skulle gå frem for å nå målet.
Et alternativ var at Det medisinske fakultet ved universitetet kunne ta på seg ansvaret. Andre argumenterte for å be staten overta «NTFs tekniske institutt» og slå det sammen med statens tannpoliklinikk til en frittstående tannlegehøyskole. Debatten på NTFs årsmøte ble omfattende og intens, og ved votering fikk det siste alternativet flertall med 31 mot 27 stemmer.
Det viste seg også at medlemmene ved det medisinske fakultet ved universitetet anså seg som usakkyndige på både den odontologiske og den tekniske delen av tannlegeundervisningen, og mente det var best at tannlegene selv hadde ledelsen for utdanningen. Universitetet ønsket med andre ord ikke å ha ansvaret for utdanningen.
Da NTF startet arbeidet med "utdanningssaken" rådet det stor motvilje hos myndighetene om å opprette en helstatlig utdanningsinstitusjon. Takket være erfaringene man hadde høstet etter noen års drift av NTFs tekniske institutt, var stemningen snudd.
13. mars 1909 sa Stortinget seg villige å godta NTFs tilbud om å overta det tekniske instituttet, legge ned Statens poliklinikk for tandsygdomme, og i stedet opprette Statens Tandlægeinstitut. Det ble bevilget 24.200 kr til drift av skolen, og skulle dekke lønn til 8 lærere samt kontorpersonale, husleie og andre kostnader.
Undervisningen startet opp allerede høsten 1909 som en treårig utdanning i samsvar med kravene i eksamensreglementet, og med 12 elever per årskull.
Instituttet endret I 1928 ble navn til Norges Tandlægehøiskole, som igjen i 1959 ble omdannet til Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Klinikksal i Statens Tandlægeinstitut. Foto hentet fra "Den norske tannlegeforening gjennom 100 år", Sollund A. (1984)