Mønsteravtalen - ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene vi mottar om Mønsteravtalen

Mønsteravtalen er en avtale Den norske tannlegeforening (NTF) har inngått med Parat og Fagforbundet om lønns- og arbeidsvilkår for tannhelsesekretærer.

Avtalen er tilgjengelig for nedlastning på tannlegeforeningens nettsted. Avtalen kan benyttes som en del av den individuelle avtalen mellom tannlegen/tannlegevirksomheten og den enkelte tannhelsesekretær/assistent, men da uten AFP (avtalefestet pensjon, bilag 2) og SLV (sluttvederlagsavtalen, bilag 3). Alternativt kan avtalen benyttes som tariffavtale mellom en av sekretærenes fagforeninger på den ene siden, og tannlegen/tannlegevirksomheten som arbeidsgiver/en arbeidsgiverforening på den andre siden. En slik tariffavtale omfatter automatisk Hovedavtalen (bilag 1) AFP (bilag 2) og SLV (bilag 3. NTF og Virke anbefaler at Mønsteravtalen tiltres som tariffavtale der det anses hensiktsmessig.

Nei, det er frivillig for arbeidsgiver å følge Mønsteravtalen i ansettelseskontrakten. Det kan også avtales at deler av Mønsteravtalen skal gjelde for ansettelsesforholdet, eller at minstekravene etter arbeidsmiljøloven skal legges til grunn.

Mønsteravtalen er NTFs bidrag til å sørge for gode lønns- og arbeidsvilkår for sekretærene. NTF mener det er i tannlegebransjens interesse å følge Mønsteravtalen, som kan være et rekrutteringsfortrinn for å tiltrekke dyktige sekretærer.

NTF anbefaler å bruke Mønsteravtalen slik som foreslått som en del av den individuelle arbeidsavtalen, og oppfordrer arbeidsgiver til å sette seg grundig inn i avtalen. Mønsteravtalen regulerer flere forhold enn det som fremgår av ansettelseskontrakten, som rett til velferdspermisjoner, lønn ved sen arbeidstid som ikke er overtid, dekning av vaksine og arbeidstøy. Dette er praktiske problemstillinger som det anbefales å ta stilling til ved ansettelse.

Hjelpepersonell uten autorisasjon som tannhelsesekretær må ansettes som assistent/klinikkassistent. Dette fordi tannhelsesekretær er en beskyttet tittel, jf. Helsepersonelloven § 74.

Etter Mønsteravt. § 3 s skal den ordinære effektive arbeidstid ikke overstige 9 timer pr. dag eller 37, 5 timer pr. uke. Etter arbeidsmiljøloven må den alminnelige arbeidstid ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager. Det vanligste er å jobbe enten 37,5- eller 40-timersuke.

Med sen arbeidstid mens ordinær arbeidstid etter kl. 17.15 mandag – fredag, og etter kl 13:00 lørdag.

For sen arbeidstid mandag – fredag betales et tillegg på 50 % pr. time.

Unntak fra bestemmelsen:

  1. Det betales ikke tillegg for inntil 2 timer sen arbeidstid fordelt på 1 eller 2 faste ukedager utenom lørdag. Dette regnes som en del av ordinær arbeidstid pr. uke, jf § 3.
  2. Det betales ikke tillegg mandag – fredag før etter at det er arbeidet 2 timer vedkommende dag.

For sen arbeidstid på lørdag, betales et tillegg på 100 %.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan forlange at tillegget for sen arbeidstid skal tas ut i fritid til av-vikling av hele fridager. Hver arbeidet time etter kl. 17.15 mandag -fredag gir rett til en halv time fritid og hver time etter kl. 13.00 på lørdager gir rett til en time fritid.

Det skal ikke betales tillegg etter disse bestemmelser for timer som det betales overtidsgodtgjørelse for.

Overtidsarbeid kan bare pålegges når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det, og det skal kompenseres.

Etter Mønsteravtalen § 4-1 b) skal arbeid som forlanges utført ut over 9 timer pr. dag eller 37,5 timer pr. uke regnes som overtidsarbeid.

Betaling for overtidsarbeidet skal skje etter følgende regler:

  • For overtidsarbeid etter den ordinære arbeidstid og inntil kl. 21.00, samt overtidsarbeid som påbegynnes kl. 08.00 eller senere, og inntil ordinær arbeidstids begynnelse skal det gis timelønn pluss 50 % tillegg.
  • For overtidsarbeid på dager før søn- og helligdager etter den ordinære arbeidstids slutt samt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og for overtidsarbeid mellom 21.00 – 08.00 skal det gis timelønn pluss 100 % tillegg.
  • For arbeid på fridag ifølge oppsatt arbeidstidsordning skal det gis timelønn pluss 50 %, men etter ordinær arbeidstids slutt lørdag eller dager før helligdager skal det betales timelønn pluss 100 %. Hvis det ordinært ikke arbeides på lørdager skal 100 % -tillegget gjelde etter kl. 13.15.

Arbeidstaker plikter å levere oppgave over utført overtidsarbeid snarest mulig og senest innen utløpet av den påfølgende lønningsperiode etter Mønsteravt. § 4-1 d).

I forbindelse med overtidsarbeid har arbeidstaker rett til matpenger etter bestemmelsen i Mønsteravt. § 4-1 f).

Når arbeidsgiver beordrer nytt fremmøte, skal det betales for minst to timer overtid etter Mønsteravt. § 4-1- g). Fremmøte etter hvile- eller spisepause regnes ikke som nytt fremmøte.

Avtales det å fravike Mønsteravtalen gjelder følgende etter arbeidsmiljøloven:
Overtidsarbeid kan bare pålegges når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det, og det skal kompenseres. For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være minst 40 prosent etter arbeidsmiljøloven.

Høyere overtidstillegg kan avtales, men ikke lavere. Det kan inngås skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at overtidstimene skal avspaseres helt eller delvis, men overtidstillegget skal uansett utbetales i tillegg.

Merarbeid innenfor normal arbeidstid (inntil 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager) gis det i alminnelighet ikke overtidstillegg for.

Etter Mønsteravt. § 3 b) har arbeidstaker krav på 20 minutters sammenhengende spisepause.

Lengden på pausen og om pausen er inkludert i arbeidstiden eller ikke skal fremgå av arbeidsavtalen. Det kan ikke avtales at spisepausen ikke skal være en del av arbeidstiden hvis det ikke finnes tilfredsstillende pauserom eller hvis arbeidstakeren må være tilgjengelig for arbeid i pausen.

Arbeidsmiljøloven krever at arbeidstaker skal ha minst én pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.

Pauser utover dette må avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Arbeidsgiver har ingen plikt til å legge til rette for for eksempel røykepauser eller at arbeidstakeren skal kunne gjøre ærend i arbeidstiden.

Jobber arbeidstakeren mer enn to timer utover normal arbeidstid skal det gis ytterligere én pause på minst en halv time. Denne pausen skal regnes som en del av arbeidstiden.

Etter Mønsteravtalen har arbeidstakeren rett til 5 uker ferie.

Sist oppdatert: 9. desember 2019