Koronainformasjon til ansatte tannleger

Q&A

Tannlegeforeningens sekretariat mottar mange spørsmål om dagen vedrørende koronaviruset og skal her forsøke å besvare de mest aktuelle problemstillingene.

Siden vil fortløpende oppdates med flere problemstillinger.

Siden er sist oppdatert 15. april kl. 17

Ja ansatte tannleger vil ha rett til sykepenger i denne perioden.

NAV har uttalt seg om retten til sykepenger ved smittefare i et nytt rundskriv. Man har rett på sykepenger dersom man etter en faglig vurdering av en lege har, eller antas å ha, en smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. Det kreves ikke bevis for at vedkommende faktisk er smittebærer (test), det er tilstrekkelig at det foreligger en risiko for dette og/eller man er satt i karantene.

Ja, karanteneutsatte vil nå kunne benytte egenmelding i 14 dager, slik at de ikke behøver å oppsøke fastlege i karanteneperioden. Tidligere har egenmelding normalt vært begrenset til tre dager.

Permittering er en midlertidig ordning hvor arbeidstaker blir pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig blir fritatt sin lønnsplikt. For at virksomheten skal kunne benytte permittering kreves det at det foreligger saklig grunn. Hvis det ikke er grunnlag for å permittere alle arbeidstakere, skal det foretas en saklig utvelgelse blant arbeidstakerne. Utvelgelsen må gjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering. I vurderingen skal alle relevante momenter tas i betraktning, slik som ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold. 

Krav fra myndighetene og/eller koronaviruset kan gi opphav til forhold ved klinikken som tilsier at det er grunnlag for å stenge eller redusere aktiviteten og dermed gi grunnlag for permittering.

Det kan være aktuelt med hel eller delvis permittering.

Hel permittering fritar arbeidstaker helt for arbeidsplikt. Delvis permittering betyr at arbeidstaker arbeider deler av sin stillingsprosent og er permittert resten.

Eksempler kan være at:

  • bedriften ikke får levert nødvendig forbruksmateriell eller utstyr
  • bedriften ikke er i stand til å ivareta hygienekrav
  • det oppstår arbeidsmangel fordi pasientene uteblir

Permittering vil i slike tilfeller vanligvis gi rett til dagpenger fra folketrygden. Les mer om dagpenger i eget punkt under.

Vanligvis har arbeidsgiver lønnsplikt i 15 dager etter at permitteringen trer i kraft.

Den 16. mars 2020 ble det enighet om at arbeidstakerne skal sikres full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, hvor staten dekker fra dag 4 til 20. Arbeidsgivers lønnsplikt reduseres således fra 15 dager til 3 dager. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Les mer på NAVs nettside om permittering som følge av koronaviruset.lenke til et annet nettsted

Arbeidstakers plikt til å møte på jobb igjen
Når angitt permitteringstid er over er arbeidstaker pliktet til å møte på jobb igjen. Når permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker måtte møte på jobb igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det.

Arbeidstaker sykmeldt før permittering

Arbeidstaker som blir sykmeldt i varslingsperioden, dvs. før permitteringen blir iverksatt, vil som utgangspunkt motta sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Retten til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden vil opphøre fra den dagen permitteringen blir iverksatt.

Etter at arbeidsgivers sykepengeansvar utløper, overtar NAV ansvaret for utbetaling av sykepenger. Dette følger av folketrygdloven § 8-17 bokstav b og § 8-18, 4. ledd sammenholdt med permitteringslønnsloven.

Arbeidstaker sykmeldt etter permittering

Dersom arbeidstaker blir sykmeldt i arbeidsgiverperioden, det vil si etter at permitteringsperioden har startet, vil ikke arbeidsgiver være forpliktet til å yte sykepenger.

Arbeidstaker vil i slike tilfeller ha rett på sykepenger fra NAV etter folketrygdloven § 8-49. Sykepengene vil imidlertid beregnes etter dagpengesats og utbetalingen vil derfor være noe lavere.

Ja, også permitterte vil kunne ha rett til dagpenger.

For å ha krav på dagpenger må følgende vilkår ligge til grunn:

  1. Du er ansatt med fast arbeidstid.
  2. Du er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren din ikke kan påvirke (koronapandemi)
  3. Arbeidsgiveren din har gjort det som forventes for å unngå at du ble permittert.
  4. Situasjonen som har ført til at du ble permittert er midlertidig.

Vanligvis jobber man som normalt i varslingsperioden. Varslingsperioden vil følges av en lønnspliktperiode. Etter denne perioden vil arbeidstaker vanligvis ha krav på dagpenger fra NAV.

For mer informasjon om rett til dagpenger under permittering, se Navs hjemmesider.lenke til et annet nettsted

Du kan få opptil 62,4 prosent av inntektene du hadde siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før du søkte dagpenger, maksimalt få 7 190 kroner per uke før skatt.

De ansatte har rett til sykmelding hvis en lege vurderer at de må holde seg hjemme fordi de kan være smittet av koronaviruset. Dette gjelder også hvis legen ikke vet sikkert om den ansatte er smittebærer. Dersom en person isolerer seg uten at dette er vurdert nødvendig av lege, vil det ikke oppstå sykepengerettigheter.

En sykemelding skal bygge på en personlig undersøkelse av pasienten. Vanligvis vil en attest utstedt bare på grunnlag av en telefonhenvendelse ikke kunne godkjennes som tilstrekkelig dokumentasjon. Legeerklæring uten personlig undersøkelse av pasienten kan imidlertid godtas i tilfeller der medlemmet har eller antas å ha en smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. Den som sykmelder må i slike tilfeller ut fra en faglig forsvarlig vurdering vurdere hvordan undersøkelsen skal foregå.

Egenmelding kan være et alternativ til sykemelding. Det samme gjelder tilrettelegging av arbeidsoppgaver for eksempel gjennom bruk av hjemmekontor.

Arbeidsgiver må vanligvis betale lønn for de første 16 dagene av sykemeldingen (arbeidsgiverperioden) hvis en ansatt må settes i karantene eller lignende.

Den 16. mars 2020 ble det enighet om at arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager.

Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten ensidig pålegge arbeidstakere å holde seg borte fra jobb, dersom dette anses som et nødvendig tiltak for å forebygge smitte.

Dersom du som arbeidstaker velger å gjennomføre en reise til et område som myndighetene fraråder å reise til, anses det ikke urimelig at du også må ta ansvaret og risikoen for de konsekvenser reisen får ved hjemkomst.

Dette betyr at arbeidsgiver ikke plikter å utbetale lønn.

Det er i slike tilfeller i utgangspunktet arbeidstaker selv som bærer risikoen ved et fravær som følge av at han eller hun settes i karantene etter hjemkomst.

Arbeidsgiver har adgang til å endre allerede bestemt ferietid, dersom «uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder» jfr. ferielovens § 6 (3).

Situasjonen med koronaviruset vil kunne være en slik uforutsett hendelse. Utgangspunktet er imidlertid at fastsatt ferietid er bindende for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmålet om endring i fastsatt ferietid med arbeidstaker, som har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt. Arbeidstaker har rett på erstatning for dokumenterte merutgifter ved omlegging av ferie som kommer etter pålegg fra arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å opplyse om merutgifter mens drøftingene pågår.

Kan arbeidsgiver pålegge overtid?

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet pålegge arbeidstaker å arbeide utover avtalt og alminnelig overtid når det foreligger et "særlig og tidsavgrenset behov". Eksempler på dette kan være ekstraordinære situasjoner som innebærer behov for mer arbeid, fravær blant ansatte som innebærer behov for at andre arbeider mer e.l. Dette innebærer altså at ulike former for uregelmessigheter i den alminnelige driften som følge av koronaviruset, kan gi grunnlag for bruk av overtid.

Følgende gjelder vanligvis:

  • Når du har ett eller to barn som er 12 år eller yngre, har du 10 omsorgsdager per kalenderår
  • Når du har tre barn eller flere som er 12 år eller yngre, har du 15 omsorgsdager per kalenderår
  • Når dere har avtale om delt bosted, får dere 10 eller 15 dager hver avhengig av hvor mange barn dere har
  • Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall dager

Det er egne regler hvis barnet er kronisk sykt, ved alvorlig sykdom, sykehusinnleggelse mv.

Omsorgspenger ytes med 100 % av beregningsgrunnlaget.

Den 16. mars 2020 ble det enighet om at arbeidstakere som må være hjemme med små barn på grunn av stengt skole/barnehage nå får omsorgspenger i inntil 20 dager.

Arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger reduseres til 3 dager.

Ordningene er midlertidig og trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

For øvrig vil gjeldende tariffavtaler i de ulike tariffområdene ha betydning både for informasjons- og drøftingsplikt og utbetaling av ytelser. Se for eksempel på www.KS.nolenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu

Sist oppdatert: 25. juni 2020