Juridiske råd og informasjon
Oppdatering 27. september 2021:
Sidene vil ikke oppdateres, og vi garanterer ikke innholdets gyldighet.
Dersom du har spørsmål om klinikkdrift og arbeidsliv ber vi om at e-posten sendes til jus@tannlegeforeningen.no
Generelle henvendelser kan sendes til post@tannlegeforeningen.no
Virksomheten må ha omsetningsfall som hovedsakelig skyldes koronapandemien på minst 30 % i tilskuddsperioden sammenlignet med sammenligningsperioden.
Du kan nå søke om tilskudd for periodene september/oktober og november/desember.
Se mer om ordningen på https://kompensasjonsordning.brreg.no/
Lenke til et annet nettsted.
Søknadsfristen er 14. mars 2021
Du finner mer informasjon på NAVs samleside med informasjon til næringsdrivende og arbeidsgivere: www.nav.no/person/koronaveiviser
Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Regjeringen har etablert en lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter. Bedrifter kan få innvilget lån hvor staten garanterer for 90% av lånebeløpet til bedrifter som kvalifiserer for ordningen. Regjeringen fastsatte fredag 27. mars forskriftene og iverksatte ordningen. Ordningen administreres av bankene.
På Finans Norge sine nettsider finner dere nyttig informasjon om låneordningen, forskriftene, samt forenklet låneavtale med standardisert informasjon.
Lånet kan brukes til å dekke driftsutgifter herunder også avdrag og renter på løpende lån som bedriftene har fra før.
Les mer om lånegarantiordningen på www.finansnorge.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. og spørsmål og svar om ordningen Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. (finansnorge.no)
Regjeringen innfører tiltakspakker for å håndtere de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet.
Det betyr endringer i både satser, avgifter, regler, sanksjoner og frister.
Problemer med å betale lån og avdrag?
Husk å søke avdragsfrihet. Dersom du får problemer med å betale lån og avdrag så er det viktig å ta raskt kontakt med din egen bank som vil kunne innvilge avdragsfrihet i denne vanskelige perioden. Se også nettnyhet om avdragsfrihet hos Danske Bank
Problemer med å betale leie for lokaler?
Dersom du får problemer med å betale leie for lokaler bør du diskutere med utleier om leien kan reduseres en periode eller utsettes til senere. Utleier er heller ikke tjent med at leietakerne går konkurs.
NTF har laget utkast til brev og tilleggsavtale for redusert husleie i koronaperioden. Se mer informasjon under "Koronadokumenter" på siden «Verktøykasse» (krever innlogging)
Permitteringsreglene gjelder kun for ansatte, og omfatter ikke selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak.
De som har enkeltpersonforetak kan ikke bli permittert, og har følgelig heller ikke rett til dagpenger fra NAV ved arbeidsmangel på grunn av uforutsette hendelser som f.eks. koronavirus.
Permittering er en midlertidig ordning hvor arbeidstaker blir pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig blir fritatt sin lønnsplikt. For at virksomheten skal kunne benytte permittering kreves det at det foreligger saklig grunn. Hvis det ikke er grunnlag for å permittere alle arbeidstakere, skal det foretas en saklig utvelgelse blant arbeidstakerne. Utvelgelsen må gjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering. I vurderingen skal alle relevante momenter tas i betraktning, slik som ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold.
Krav fra myndighetene og/eller koronaviruset kan gi opphav til forhold ved klinikken som tilsier at det er grunnlag for å stenge eller redusere aktiviteten og dermed gi grunnlag for permittering.
Det kan være aktuelt med hel eller delvis permittering.
Hel permittering fritar arbeidstaker helt for arbeidsplikt. Delvis permittering betyr at arbeidstaker arbeider deler av sin stillingsprosent og er permittert resten.
Eksempler kan være at:
- tannlegen er syk eller i karantene og dermed kan ikke sekretæren sysselsettes
- bedriften ikke får levert nødvendig forbruksmateriell eller utstyr
- bedriften ikke er i stand til å ivareta hygienekrav
- det oppstår arbeidsmangel fordi pasientene uteblir
Permittering vil i slike tilfeller vanligvis gi rett til dagpenger fra folketrygden.
Vanligvis har arbeidsgiver lønnsplikt i 15 dager etter at permitteringen trer i kraft.
Den 16. mars 2020 ble det enighet i Stortinget om at arbeidstakerne skal sikres full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, hvor staten dekker fra dag 3 til 20. Arbeidsgiver lønnsplikt reduseres således fra 15 dager til 2 dager. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Det er videre vedtatt at det innføres en ordning som sikrer arbeidstakere en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden.
Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Videre reduseres inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger til 0,75 G. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Permitteringsreglene endres stadig. En oppdatert orientering av hva som nå gjelder finner du på www.arbeidsgiver.nav.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Permittering vil være aktuelt for tannleger som har ansatte, eller er ansatt i eget AS. Tannlege som ikke har ansatte og driver som enkeltpersonforetak vil ikke kunne permittere seg selv.
Eksempel på permitteringsvarsel
, 40 kB.
Varsel om permittering
Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser kreves 2 dagers varsel i forkant av permitteringen, mot 14 dager normalt. Årsaken til varslingspliktens lengde (koronavirus, uforutsett hendelse) bør fremgå av permitteringsvarselet.
- Permitteringsvarselet skal videre være datert og angi varselfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad, permitteringsperiode og hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt.
- Permitteringsperioden kan være ubestemt.
- Det skal fremgå hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering, og at arbeidsgiver på denne måten har gjort det som med rimelighet kan forventes. Det kan ikke stilles store krav til arbeidsgiver i denne situasjonen.
- Varselet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis.
Arbeidstakers plikt til å møte på jobb igjen
Når angitt permitteringstid er over er arbeidstaker pliktet til å møte på jobb igjen. Når permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker måtte møte på jobb igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det.
Arbeidstaker kan bli bedt om å komme helt eller delvis på jobb igjen. Ved utvelgelse av hvem som skal komme tilbake, bør de samme saklighetsvurderingene som ved utvelgelse av hvem som skal permitteres, legges til grunn. Ved vurderingen av kompetanse, kan det legges vekt på hvorvidt en eller flere har særskilt smittevernkompetanse. Hvilke kriterier som legges til grunn bør drøftes med arbeidstakerne.
Arbeidstaker sykmeldt før permittering
Arbeidstaker som blir sykmeldt i varslingsperioden, dvs. før permitteringen blir iverksatt, vil som utgangspunkt motta sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Retten til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden vil opphøre fra den dagen permitteringen blir iverksatt.
Etter at arbeidsgivers sykepengeansvar utløper, overtar NAV ansvaret for utbetaling av sykepenger. Dette følger av folketrygdloven § 8-17 bokstav b og § 8-18, 4. ledd sammenholdt med permitteringslønnsloven.
Arbeidstaker sykmeldt etter permittering
Dersom arbeidstaker blir sykmeldt i arbeidsgiverperioden, det vil si etter at permitteringsperioden har startet, vil ikke arbeidsgiver være forpliktet til å yte sykepenger.
Arbeidstaker vil i slike tilfeller ha rett på sykepenger fra NAV etter folketrygdloven § 8-49. Sykepengene vil imidlertid beregnes etter dagpengesats og utbetalingen vil derfor være noe lavere.
Arbeidsgivere som er selvstendig næringsdrivende som tar egne permitterte tilbake i jobb, får utbetalt et beløp per ansatt i juli og august. Les mer om ordningen på www.skatteetaten.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
For selvstendig næringsdrivende gjelder det egne regler for sykepengedekning fra folketrygden. Næringsdrivende har i utgangspunktet dårligere rettigheter fra NAV ved egen sykdom, enn ansatte. Vær imidlertid oppmerksom på at næringsdrivende tannleger i tillegg kan ha rettigheter fra sykehjelpsordningen for tannleger. Se mer om dette under.
Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra NAV fra den 17. fraværsdagen ved egen sykdom. Dette gjelder nå også ved pålagt karantene pga. koronavirus.
Næringsdrivende bærer selv ansvaret for sitt inntektstap i denne perioden, med mindre de har tegnet tilleggsforsikring i NAV. Slik forsikring må være tegnet minst fire uker før arbeidsuførheten inntrer.
Selvstendig næringsdrivende har i utgangspunktet også lavere dekningsgrad enn arbeidstakere ved sykdom. For selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 80 % av sykepengegrunnlaget opp til 6 x folketrygdens grunnbeløp (1G= 99 858 kr per 1. mai 2019).
Prosentsatsen regnes av maks 6G = 599 148 kr. 80% av 6G gir maksimalt 479 318 kr i sykepenger fra folketrygden. Ved delvis sykmelding kan sykepengene graderes fra 100 prosent og ned til 20 prosent.
Se NAVs nettsider Lenke til et annet nettsted. for mer om vilkår og beregning av sykepengegrunnlag.
Alle tannleger kan i tillegg ha rett til å få dekket inntektstap, ut over det som dekkes av NAV, fra sykehjelpsordningen for tannleger, ved sykefravær ut over 14 dager. Næringsdrivende tannleger kan få dekket et inntektstap på totalt inntil ca. 1 079 000 kr fra NAV og sykehjelpsordningen, hvis de har hatt over 1,2 millioner i personinntekt i fjor.
Se mer om dette i NTFs saker om sykehjelpsordningen Lenke til et annet nettsted.
Sykeavbruddsforsikringer vil i tillegg gjelde som normalt og dekke driftsutgifter ved næringsdrivendes sykdom. Omsetningssvikt eller driftsutgifter dersom tannklinikken må stenge pga. korona, dekkes normalt ikke. Kontakt eget forsikringsselskap/tannlegenes gjensidige sykeavbruddskasse Lenke til et annet nettsted. om dette.
Den 16. mars 2020 ble det enighet i Stortinget om at selvstendig næringsdrivende får sykepenger fra dag 4 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler.
Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Sykehjelpsordningen yter stønad til tannleger ved sykdom, fødsel/adopsjon og pleie av barn og pårørende, og omfatter alle tannleger, både ansatte og næringsdrivende.
Sykehjelpsordningen vil gi stønad også ved sykemeldinger som følge av karantene/pålagt isolasjon som følge av smitterisiko for korona. Det kreves imidlertid en sykemelding fra lege.
Stønad ved sykdom ytes ikke de første 14 dagene av sykefraværet, lørdager og søndager inkludert.
Dersom du blir sykemeldt så finner du mer informasjon og søknadsskjema på NTFs nettsider for sykehjelpsordningen
Sykehjelpsordningen er finansiert via folketrygden og det er ikke noen krav om innmelding eller årspremie. Det er nok at du er tannlege for å ha krav på stønad, men forutsetter at du har et inntektstap som ikke dekkes av NAV eller arbeidsgiver.
Rett på stønad etter denne ordningen kommer i tillegg til sykepenger som tannleger mottar fra NAV.
Selvstendig næringsdrivende uten forsikring har ikke rett til sykepenger før 17. sykefraværsdag. Du kan forsikre deg for å få bedre dekning når du blir sykmeldt.
Selvstendig næringsdrivende som har tegnet forsikring for tillegg til sykepenger etter § 8-36 bokstav a eller c, har rett til sykepenger også i de første 16 kalenderdagene. Det er et vilkår at forsikringen er tegnet minst fire uker før arbeidsuførheten inntrer.
Du kan velge mellom
- 80 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 1.–16. sykefraværsdag. For sykefravær som starter før 1. oktober 2017, er dekningsgraden 65 prosent.
- 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag
- 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra første sykefraværsdag
Med 100% av sykepengegrunnlag menes her 6G = ca. NOK 600 000,-
(G= Grunnbeløpet i folketrygden som per i dag er 99 858,-)
Gjennom Akademikeravtalen kan du tegne gruppeliv død (12, 22 eller 40 G) eller gruppeliv uførhet (12, 22 eller 30 G) og tidsbegrenset uførerente på inntil 2 G. Det er også mulig å tegne en Yrkesskadeforsikring, hvor du evt. kan tilknytte dekning for fritidsulykke. Ved tegning av pensjonsavtale kan du også tilknytte en uførepensjon.
Les mer om de ulike forsikringene hos Storebrand Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Hvis en lege vurderer at du eller ansatte må holdes isolert fordi man kan være smittet av koronaviruset, vil man kunne ha rett på sykemelding og sykepenger.
For å ha rett til sykepenger må man som hovedregel ha nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom og skade. Ved smittefare er det imidlertid gjort unntak.
I helt spesielle situasjoner kan det gis rett til sykepenger til personer som ikke selv har fått bekreftet sykdom, men som antas å være bærere av en smittsom sykdom som er av betydning for folkehelsen. WHO har erklært utbruddet av koronavirus som en "alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse".
Hvis legen etter en faglig forsvarlig vurdering kommer til at personen må antas å være smittebærer av en slik sykdom, og det er viktig at personen ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning, skal dette godtas som grunnlag for sykepenger, også der det ikke er nedlagt forbud mot å arbeide i henhold til smittevernloven. Øvrige vilkår for rett til sykepenger må likevel være oppfylt.
De ansatte har rett til sykmelding hvis en lege vurderer at de må holde seg hjemme fordi de kan være smittet av koronaviruset. Dette gjelder også hvis legen ikke vet sikkert om den ansatte er smittebærer. Dersom en person isolerer seg uten at dette er vurdert nødvendig av lege, vil det ikke oppstå sykepengerettigheter.
En sykemelding skal bygge på en personlig undersøkelse av pasienten. Vanligvis vil en attest utstedt bare på grunnlag av en telefonhenvendelse ikke kunne godkjennes som tilstrekkelig dokumentasjon. Legeerklæring uten personlig undersøkelse av pasienten kan imidlertid godtas i tilfeller der medlemmet har eller antas å ha en smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. Den som sykmelder må i slike tilfeller ut fra en faglig forsvarlig vurdering vurdere hvordan undersøkelsen skal foregå.
Egenmelding kan være et alternativ til sykemelding. Det samme gjelder tilrettelegging av arbeidsoppgaver for eksempel gjennom bruk av hjemmekontor.
Arbeidsgiver må normalt betale lønn for de første 16 dagene av sykemeldingen (arbeidsgiverperioden) hvis en ansatt må settes i karantene eller lignende.
Den 16. mars 2020 ble det enighet i Stortinget om at arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager.
Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten ensidig pålegge arbeidstakere å holde seg borte fra jobb, dersom dette anses som et nødvendig tiltak for å forebygge smitte.
Hva hvis en ansatt drar på ferie til et område som myndighetene fraråder å reise til?
Dersom arbeidstaker velger å gjennomføre en reise til et frarådet område, anses det ikke urimelig at arbeidstaker også må ta ansvaret og risikoen for de konsekvenser reisen får ved hjemkomst.
Dette betyr at arbeidsgiver ikke plikter å utbetale lønn.
Det er i slike tilfeller i utgangspunktet arbeidstaker selv som bærer risikoen ved et fravær som følge av at han eller hun settes i karantene etter hjemkomst.
Arbeidsgiver har adgang til å endre allerede bestemt ferietid, dersom «uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder» jfr. ferielovens § 6 (3).
Situasjonen med koronaviruset vil kunne være en slik uforutsett hendelse. Utgangspunktet er imidlertid at fastsatt ferietid er bindende for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmålet om endring i fastsatt ferietid med arbeidstaker, som har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt. Arbeidstaker har rett på erstatning for dokumenterte merutgifter ved omlegging av ferie som kommer etter pålegg fra arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å opplyse om merutgifter mens drøftingene pågår.
Kan arbeidsgiver pålegge overtid?
Arbeidsgiver kan i utgangspunktet pålegge arbeidstaker å arbeide utover avtalt og alminnelig overtid når det foreligger et "særlig og tidsavgrenset behov". Eksempler på dette kan være ekstraordinære situasjoner som innebærer behov for mer arbeid, fravær blant ansatte som innebærer behov for at andre arbeider mer e.l. Dette innebærer altså at ulike former for uregelmessigheter i den alminnelige driften som følge av koronaviruset, kan gi grunnlag for bruk av overtid.
Reglene om omsorgsdager ved sykt barn eller barnepasser har endret seg flere ganger.