Oral helse i Norge
Oslo Economics-rapporten (OE-rapporten) presenterer status quo for den orale helsen i Norge og viser den relativt positive utviklingen en ser i befolkningens generelle orale helse. Det er likevel ikke tvil om at dårlig oral helse er forbundet med betydelig helsetap for den enkelte.
Rapporten slår fast at det er fortsatt store ulikheter i den oral helse hos befolkningen. Den generelle orale helsen i Norge er god, og sammenlignet med store deler av verden er tannhelsetilbudet i Norge godt. Det er imidlertid fremdeles grupper som ikke får den behandlingen de burde hatt, og dekningsgraden for tannhelsetjenester er noe lavere i Norge enn gjennomsnittet i EU. Selv om den norske tannhelsemodellen treffer godt for store deler av befolkningen er det fortsatt grupper som ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad. Dette gjelder blant annet:
- Eldre, uføre og kronisk syke med opphold i somatiske/psykiatriske institusjoner (sykehjem, aldershjem og sykehus)
- Pasienter som mottar hjemmebaserte tjenester
- Tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi)
I tillegg er det også de som ikke, eller i tilstrekkelig grad, favnes av dagens trygderefusjoner ellers stønadsberettigede tilstander, samt mennesker som rett og slett har dårlig økonomi.
For den som ønsker å se til andre nordiske land er det også et kapittel om andre sammenlignbare land som Sverige, Danmark og Finland. Konklusjonen er dog at til tross for at det er ulike systemer så er det mange av de samme utfordringene i disse landene.
Et overordnet spørsmål er hvordan en skal sikre gode tjenester og riktig ressursbruk? På prinsipielt og til dels teoretisk nivå adresses målet om bedre folkehelse, hvordan oppnå effektiv utnyttelse av knappe ressurser, og hvordan ulike fordelingsvirkninger av offentlige tilskudd og midler skal kunne bidra til utjevning av sosiale forskjeller.
Positiv utvikling i befolkningens orale helse
- Det har vært en markant bedring i barn og unges orale helse de siste tiårene og mye tyder på at den orale helsen også er blitt bedre blant voksne
Betydelig helsetap forbundet med dårlig oral helse
- Helsetapet forbundet med tann- og munnsykdommer i Norge utgjorde om lag 24 000 tapte «gode leveår» i 2016
Lav andel offentlig finansiering sammenlignet med øvrige helsetjenester
- De totale utgiftene i den offentlige tannhelsetjenesten utgjorde 3,8 milliarder kroner i 2019, hvorav 2,9 milliarder ble finansiert av fylkeskommunene og om lag 900 millioner av betalende pasienter. De totale utgiftene til pasientene er anslått til 13,5 milliarder kroner.
- Tannhelsetjenester i Norge finansieres i hovedsak av pasientene selv, og andelen offentlig finansiering (ca. 28%) er lav sammenlignet med øvrige helsetjenester (ca. 88%).
Flere utfordringer med dagens tannhelsemodell
- Til tross for bedring i den orale helsen er det fortsatt sosial ulikhet i oral helse, og økonomi er fortsatt den viktigste årsaken til at enkelte ikke går til tannlegen.
Egenskaper ved markedet gir behov for offentlig finansiering og kontroll
- Spesielle egenskaper ved tannhelsemarkedet som asymmetrisk informasjon, imperfekt evt. ikke-fungerende konkurranse og tredjepartsbetaling, gjør at markedsprinsipper ikke alltid er gjeldende, og økonomiske mekanismer i markedet gjør at det kan oppstå uheldige samfunnsvirkninger knyttet til over- og underbehandling.