God tannhelse for de fleste – men ulikhetene består
Norske innbyggere har gjennomgående god tannhelse. Nye tall fra både Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse 2026 og Folkehelseinstituttets nasjonale folkehelseundersøkelse 2025 viser at et klart flertall vurderer egen tannhelse som god eller svært god.
Samtidig peker begge undersøkelsene i samme retning - tannhelse følger fortsatt sosiale skillelinjer, og økonomi har stor betydning både for tannhelsen og om mennesker faktisk får den behandlingen de trenger.
Resultatene gir et viktig kunnskapsgrunnlag når fremtidens tannhelsetjeneste skal utformes.
Tannhelsen i Norge er god
SSBs levekårsundersøkelse viser at om lag 77 prosent av befolkningen oppgir at de har god eller svært god tannhelse. Nivået har vært stabilt gjennom det siste tiåret. Folkehelseinstituttets nasjonale folkehelseundersøkelse finner et tilsvarende bilde, der 70,6 prosent vurderer tannhelsen som god eller svært god.
Dette er et viktig utgangspunkt i den pågående tannhelsepolitiske debatten. Når det diskuteres reformer og utvidelse av det offentlige ansvaret, må vi ikke glemme at Norge i dag har en befolkning med gjennomgående god tannhelse.
Samtidig forteller gjennomsnittstallene bare en del av historien.
Forskjellene er først og fremst sosiale
Det mest slående funnet i både FHI- og SSB-tallene er hvor tydelig tannhelsen følger sosioøkonomiske skillelinjer.
Folkehelseinstituttet beskriver sammenhengen mellom tannhelse, utdanning og økonomi som en av de tydeligste sosiale gradientene iblant resultatene. God tannhelse øker systematisk med høyere utdanning og bedre husholdningsøkonomi. Forskjellene er betydelig større enn de geografiske forskjellene mellom fylker og landsdeler.
Blant kvinner med høyere utdanning oppgir over 80 prosent at de har god tannhelse, mens andelen er litt over 50 prosent blant kvinner med grunnskoleutdanning. Tilsvarende forskjeller finnes blant menn. Også opplevd egen økonomi har stor betydning. Personer som opplever sin økonomi som vanskelig, vurderer tannhelsen langt dårligere enn personer som opplever sin økonomi som god.
SSBs tall viser det samme mønsteret. Personer med grunnskoleutdanning rapporterer betydelig dårligere tannhelse enn personer med universitets- og høyskoleutdanning, og forskjellene blir særlig tydelige blant eldre aldersgrupper.
Økonomi påvirker også om folk får behandling
Folkehelseundersøkelsen peker på et forhold som er særlig relevant i tannhelsepolitikken. Økonomi påvirker ikke bare tannhelsen, men også om mennesker faktisk oppsøker behandling når de har behov for det.
FHI fremhever at økonomi er den faktoren som tydeligst skiller mellom rapportert behov og faktisk bruk av tannhelsetjenester. Personer som opplever sin økonomi som vanskelig, rapporterer langt oftere at de har udekket behov for tannbehandling. Dette mønsteret er mer fremtredende i tannhelsetjenesten enn i legetjenenesten.
Det betyr at det ikke bare handler om hvem som får sykdom eller problemer. Det handler også om hvem som har mulighet til å få nødvendig behandling.
Hvor du bor betyr mindre enn hvem du er
Både FHI og SSB finner geografiske forskjeller i tannhelse, men disse fremstår som mindre enn de sosiale forskjellene.
Folkehelseinstituttet viser at fylkene ligger relativt tett i nivå når det gjelder egenvurdert tannhelse. SSB finner også begrensede geografiske forskjeller, selv om Nord-Norge gjennomgående kommer noe svakere ut enn resten av landet.
Hovedbildet er likevel tydelig - utdanning og økonomi betyr mer for tannhelsen enn postnummer.
Kunnskapen bør påvirke politikken
Da Den norske tannlegeforening avga sitt høringssvar til NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste, var et sentralt budskap at målet må være en tannhelsetjeneste som sikrer hele befolkningen tilgang til nødvendige tannhelsetjenester, samtidig som sosial ulikhet i munnhelse reduseres.
Undersøkelsene viser at utfordringen ikke først og fremst er at tannhelsen i befolkningen er dårlig. Utfordringen er at enkelte grupper systematisk kommer dårligere ut enn andre, og at økonomiske barrierer fortsatt hindrer mange i å få dekket sine behov.
Dette taler for en tannhelsepolitikk som kombinerer universelle rettigheter med mer målrettede tiltak, og at man også i tannhelsetjenesten bruker de etablerte prioriteringskriteriene: nytte, ressurs, alvorlighet og mestring når ressurser skal prioriteres.
Innen folkehelse brukes ofte begrepet proporsjonal universalisme. Prinsippet innebærer at alle skal omfattes av ordningene, men at ressursene og innsatsen må være størst der utfordringene er størst. De nye undersøkelsene gir sterk støtte til et slikt perspektiv også på tannhelsefeltet.
Fremtidens tannhelsetjeneste må bygges på hele sektoren
Tallene fra FHI og SSB viser at utfordringen i norsk tannhelse først og fremst handler om sosial ulikhet og udekket behandlingsbehov. Undersøkelsene peker derimot ikke på mangel på tannleger eller et generelt sviktende tjenestetilbud. Tvert imot har Norge i dag en tannhelsetjeneste som leverer gode resultater for store deler av befolkningen.
Dersom målet er å sikre hele befolkningen tilgang til nødvendige tannhelsetjenester, bør den kommende reformen ta utgangspunkt i kapasiteten og kompetansen som allerede finnes. I dag utføres store deler av tannbehandlingen i Norge i privat sektor, samtidig som den offentlige tannhelsetjenesten ivaretar viktige samfunnsoppgaver og prioriterte pasientgrupper. I sitt høringssvar til NOU 2024:18 understreker NTF at en fremtidig universell tannhelsetjeneste må bygge på samspillet mellom offentlig og privat sektor
En universell tannhelsetjeneste kan ikke utvikles ved å velge mellom offentlig eller privat sektor. Den må utvikles gjennom et forpliktende samarbeid mellom begge. Skal flere få tilgang til nødvendig behandling, må offentlig finansiering innrettes slik at den gjør det mulig å ta i bruk hele den samlede behandlingskapasiteten i tannhelsetjenesten. Målet må være at pasientene får rett behandling til rett tid, uavhengig av om behandlingen utføres i offentlig eller privat regi. Dette er avgjørende både for å redusere sosiale ulikheter og for å sikre en bærekraftig utvikling av tjenesten over tid.
God tannhelse til alle krever prioriteringer
Både levekårsundersøkelsen og den nasjonale folkehelseundersøkelsen viser at tannhelsen i Norge er god for de fleste. Samtidig viser de at ulikhetene er betydelige og vedvarende.
Fremtidens tannhelsetjeneste bør derfor ikke bare måles etter hvor mange som har tilgang til behandling, men også etter hvor godt den bidrar til å redusere forskjeller mellom den enkelte og grupper. De nye undersøkelsene viser at utfordringene er størst blant personer med svak økonomi, lav utdanning og grupper som i dag i større grad opplever udekket behandlingsbehov.
Skal disse forskjellene reduseres, må offentlig finansiering sikre at de som trenger den mest får hjelpen de trenger. Samtidig må den kommende reformen bygge på hele tannhelsetjenesten – både den offentlige og den private. Først da kan målet om nødvendige tannhelsetjenester til hele befolkningen faktisk realiseres.
Les mer: