Ny rapport om den offentlige tannhelsetjenesten

Bilde

I en ny rapport utført på oppdrag for Tannlegeforeningen har Oslo Economics kartlagt organisering og finansiering av den offentlige tannhelsetjenesten. Flere ulike utviklingstrekk de siste årene gjør at det er behov for å undersøke status i den offentlige tannhelsetjenesten.

Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) har opplevd en økning i etterslep i sine tjenester både før og i forbindelse med pandemien. Samtidig har pasientgruppene som skal få behandling i DOT blitt utvidet. NTF har derfor sett et behov for å for å undersøke hvor mange som behandles i DOT, sammensetningen av pasientgrupper og status for kapasitet. Det er også et behov for å undersøke hvordan nye grupper fases inn i tjenesten, hvordan det arbeides med å utvide kapasiteten og hvordan dette påvirker tjenesten.

Les rapporten Kartlegging av organisering og finansiering av den offentlige tannhelsetjenesten , 798 kB.

I de ulike delene av rapporten kan man lese mer om blant annet:

  • Pasienter, inntekter og utgifter
    Hvor mange pasienter er det og hvordan ser økonomien ut i DOT?
  • Organisering av den offentlige tannhelsetjenesten
    Hvilke modeller har de ulike fylkene valgt for å organisere og finansiere DOT og hvordan ledes og koordineres tjenesten?
  • Gjennomgang av den offentlige tannhelsetjenesten i fylkene
    Hva er resultatgraden og hvilken andel av ressursene brukes på ikke-prioriterte pasienter?

Usikker utvidelse
I denne rapporten fastslås det at den største utfordringen knyttet til utvidelse av tilbudet i DOT til flere pasientgrupper, er knyttet til å utvide kapasitet.

For DOT oppleves utvidelsen av tjenestetilbudet som uforutsigbar. De foreslåtte endringene er ikke tilstrekkelig forankret i tjenesten. Ei heller er de i tråd med det DOT opplever som fornuftig forvaltning og utvidelse av tjenesten.

Det er dessuten krevende å bygge ut kapasitet. For å kunne tilby tjenester til flere pasienter, har flere fylker behov for å utvide klinikk-kapasiteten, og enten bygge nye klinikker eller legge til rette for flere behandlingsrom i eksisterende klinikker. Dette er store investeringsprosjekter og byggeprosjekter som vil ta lang tid å ferdigstille. Slike prosjekter krever forutsigbarhet.

I tillegg er det krevende å engasjere nytt personell. Mange fylker opplever allerede utfordringer knyttet til rekruttering, og utvidelse av tjenesten gjør dette behovet og disse utfordringene stadig større. Også for fylkene som har mindre utfordringer knyttet til rekruttering er det krevende å øke kapasiteten til personellet på kort sikt. Nytt personell har lavere effektivitet enn erfarent personell ettersom nytt personell krever opplæring og oppfølging, og ikke er like kjent med rutiner.

Færre behandlede
Samtidig som flere grupper har blitt inkludert i de prioriterte gruppene, ser vi at antall og andel behandlede har gått ned.

Utvikling i totalt antall behandlede i den offentlige tannhelsetjenesten over tid viser en nedadgående trend. I 2016 behandlet DOT totalt 1 063 633 pasienter, og i 2023 behandlet DOT totalt 957 422 pasienter. Andelen av pasientene blant prioriterte grupper falt med 12 %.

Den negative utviklingen i den offentlige tannhelsetjenesten begynte før pandemien og har vært mer stabil etter pandemien. Etter pandemien har nivået på behandlede pasienter vært lavere enn før pandemien. Parallelt har befolkningen i Norge økt, noe som betyr at andelen av befolkningen som behandles totalt har sunket. Antall behandlede per tannlege har falt fra 896 pasienter i 2016 til 781 pasienter i 2023.

Dette kan tyde på at tjenesten har blitt mindre effektiv over perioden, eller at behandlingene som gjøres er mer omfattende.

Økte kostnader
Samtidig som tjenesten har hatt en nedgang i antall behandlede pasienter har kostnadene økt.

Kostnad per pasient i perioden 2016-2023 har steget med mer enn den generelle prisveksten. I 2016 brukte den offentlige tannhelsetjenesten 3 231,- per pasient og i 2023 var dette økt til 4 688,-. Dersom nivået i 2023 skulle vært det samme som i 2016, kun justert for prisvekst, ville kostnad per pasient i 2023 vært 4 042 kroner. Forskjellen utgjør 646,- og tilsvarer en økning av 80% mer enn prisveksten.

Veien videre
Tannhelseutvalget overrakt helse- og omsorgsministeren sin rapport og NOU 2024: 18 En universell tannhelsetjeneste i slutten av september, og rapporten er nå på høring. NTF gjennomfører en bred høringsrunde i egen organisasjon og vil på nyåret ferdigstille sitt høringssvar til helse- og omsorgsdepartementet. Denne nye rapporten fra Oslo Economics, sammen med den tidligere avgitte rapporten om den private tannhelsetjenesten, vil være en del av grunnlaget for NTFs svar. Høringsfristen er 15. mars.

Samtidig har det som konsekvens av at regjeringen og SV er kommet til enighet om statsbudsjett for 2025 blitt sendt ut på høring et forslag til endring i tannhelsetjenesteloven med forskrift (rett til nødvendig tannhelsehjelp med redusert vederlag for unge voksne i alderen 25 til 28 år). Gjennomføringen av en slik «tannhelsereform» medfører en rekke utfordringer for både den offentlige og private tannhelsetjenesten og denne nye rapporten er et viktig bidrag inn i NTFs arbeid med denne høringen. Høringsfristen for dette arbeidet er 31. januar.

Les rapporten Kartlegging av organisering og finansiering av den offentlige tannhelsetjenesten , 798 kB.

Les rapporten Kartlegging av den private tannhelsetjenesten , 1.3 MB.

Sist oppdatert: 8. januar 2025