Noen små skritt videre i revidert nasjonalbudsjett

Bilde

Torsdag 11. mai fremla regjeringen forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023. Høyere lønns- og prisvekst har gitt utslag i foreslåtte oppjusterte tildelinger til blant annet folketrygden.

Økte midler
Høsten 2022 fremla regjeringen forslag til budsjett der konsumprisindeksen (KPI) var estimert til å være 2,8 prosent. Tilgjengelige midler til folketrygden skulle justeres tilsvare KPI, men med det forbehold om at 10 millioner kroner skulle føres ut av budsjettposten og sikre finansiering av Tannhelseutvalget i 2023. Dette medførte i praksis til en underregulering av satsene i folketrygden. Tannlegeforeningen var mindre fornøyd med at satsene igjen ble underregulert, slik de har blitt gjort gjennomgående siden 2014.

Etter saldering av budsjett 2022 og ved å hensynta ny KPI for 2023 (nå anslått til å være 5,4%) fremmes det nå forslag om å øke totale tilgjengelige midler for folketrygden fra 2 500 millioner kroner til 2 635 millioner kroner. I praksis betyr dette at finansieringen av Tannhelseutvalget i mindre grad påvirker finansering av folketrygden. Fra og med 1. juli foreslås det at satsene i folketrygden økes med 2,1%.

Utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud i 2023
Sammen med sin faste budsjettpartner SV vedtok regjeringspartiene AP og SV å bevilge 280 millioner kroner til fylkeskommunene i 2023 for at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skulle kunne tilby tannhelsetjenester til aldersgruppen 23 til 26 år med 50% egenbetaling. Dette innebar en utvidelse av dagens ordning med 50% egenbetaling for 21- og 22-åringene, som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Etter påtrykk fra NTF forslås det i revidert budsjett 2023 en omlegging av tilbudet til unge voksne. Hensikten med forslaget er å sikre at tilbudet gis innenfor regelverket om statsstøtte. En problematikk NTF har reist i den offentlige debatten og i sitt arbeid opp mot myndighetene og Stortinget.

Nå foreslås det å endre innretningen slik at tilbudet i offentlig tannhelsetjeneste til unge voksne innrettes med egenbetaling á 25%, beregnet ut fra departementets fastsatte takster. Tidligere var 50% ordningen innrettet etter den enkelte fylkeskommunes takster.

Det nye omforente tilbudet rettes mot de som er 21 år til 24 år i behandlingsåret. Innretningen tilsvarer gjeldende ordning for 19- og 20-åringene som er lovfestet i tannhelsetjenesteloven - også kjent som gruppe D. Dette likebehandler årskull med samme behov og forenkler ordningen.

Løsningen med 25% egenbetaling er etter helse- og omsorgsdepartementets vurdering nå i tråd med regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen, fordi en egenbetaling i denne størrelsesordenen gjør tilbudet til en del av den solidarisk finansierte offentlige tannhelsetjenesten.

Endringene medfører en økt rabatt for 21-24-åringer som øker utgiftene med 140 mill. kroner. Dette dekkes inn ved at 25- og 26-åringer ikke gis et subsidiert tilbud i den offentlige tannhelsetjenesten. Denne gruppen hadde i praksis et slikt tilbud fra 1. januar til 27. mars i år, etter at departementet sendte ut et rundskriv og forskutterte enighet om ny innretning som nå er fremmet i forslag til revidert budsjett.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av sommeren 2023 sende på høringsforslag om å lovfeste rett til tannhelsetjenester med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten for 21-24-åringer. Dette i tråd med den enigheten som ble oppnådd mellom SV, AP og SP, høsten 2022. NTF vil selvfølgelig høres i en slik foreslått lovendring og har tidligere påpekt at dette burde vente til Tannhelseutvalget legger frem sitt arbeide i løpet av 2024.

Omorganisering av sentral helseforvaltning
Regjeringen varsler i revidert nasjonabudsjett at de har til hensikt å gjennomføre endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Regjeringen tar sikte på at endringene blir sett i verk 1. januar 2024.

Endringene har som mål å samle fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gi et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse,
tilsyn og kunnskapsproduksjon.

Blant endringene som varsles er at Helsedirektoratet og direktoratet for e-helse skal slås sammen, at dette nye direktoratet overtar deler av ansvaret for folkehelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) og at forvaltningen av helseregistrene flyttes til FHI. Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning.

Sist oppdatert: 12. mai 2023