Ny utredning om fremtidig behov for helse- og omsorgspersonell

Helsepersonellkommisjonen har levert en offentlig utredning (NOU) av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040 i lys av sentrale utviklingstrekk. Målet er å bidra til en helhetlig og kunnskapsbasert politikkutvikling i årene fremover, men utredningen bærer preg av at tannhelsetjenesten i liten grad er inkludert.

Utredningen har kartlagt fremtidig behov for helsepersonell basert på demografisk utvikling, og kommisjonen legger frem forslag til tiltak for å utvikle fremtidige bærekraftige helse- og omsorgstjenester i hele landet. Kommisjonen påpeker at man ikke kan bemanne seg ut av utfordringene Norge står ovenfor, og vektlegger behovet for en helhetlig innsats på flere tiltaksområder, inkludert:

• organisering av helse- og omsorgstjenestene,
  
• oppgavedeling og samhandling,
  
• arbeidsforhold og arbeidstid,
  
• utdanning og kompetanseutvikling,
  
• rekrutterings- og godkjenningsordningene,
  
• prioritering og reduksjon av overbehandling
  
• digitalisering og teknologisk utvikling

Om tannhelsetjenesten

NOU’en omhandler primært helse- og omsorgstjenesten slik den er i dag. Der er tannhelsetjenesten i liten grad inkludert, og det bærer utredningen preg av. Tannhelsetjenesten omtales noen steder i NOU’en og tannhelsetjenesten beskrives kort.

I underkant av 13 000 personer var sysselsatt i privat eller offentlig tannhelsetjeneste i 2021. Figur 4.18 viser antall sysselsatte i tannhelsetjenesten, fordelt på privat og offentlig, fylkeskommunal tannhelsetjeneste.

Tannhelsesekretærer er den største yrkesgruppen med over 5 600 sysselsatte, og utgjør med det omtrent 43 prosent av de sysselsatte. Andelen er lik i den private og den offentlige tannhelsetjenesten. Drøyt 4 900 tannleger og tannlegespesialister utgjør omtrent 38 prosent av de sysselsatte. Med omtrent 1 150 sysselsatte, utgjør tannpleiere omtrent 9 prosent av de sysselsatte.

Drøyt én av ti tannleger er spesialister. Årsverk for tannlegespesialister utgjorde 11,6 prosent av avtalte tannlegeårsverk i 2021. De aller fleste spesialistene jobber i den private tannhelsetjenesten; rundt 86 prosent av årsverkene for tannlegespesialister var i den private tjenesten i 2021. Det er en større geografisk variasjon i dekning av tannlegespesialister enn for allmenntannleger.

Tannlegedekning og fremtidig behov

Norge har høyere dekning av tannleger enn i resten av Europa (WHO European Region 2022). SSB har gjort beregninger på etterspørsel etter ulike yrkesgrupper og i alle alternativene viser beregningene et overskudd av tannleger og tannpleiere, men et underskudd av gruppen helse- og tannhelsesekretærer (slått sammen i utredningen). En av begrunnelsene for anslagene er at SSB ikke tror at økt andel eldre vil føre til økt behov for tannbehandling. NTF mener at dette må utredes grundigere før det kan konkluderes på denne måten.

Kommisjonen skriver: Fordi fremtidens eldre jevnt over forventes å få bedre tannhelse enn i dag, vil trolig behovet for tannhelsetjenester etter alder falle. NTF mener at man her ikke har tatt inn over seg en rekke andre påvirkende variabler som at de eldre blir eldre og at eldre får flere andre sykdommer som sekundært påvirker munnhelse. De eldre har dessuten flere tenner enn tidligere, noe som gir økt risiko for sykdom. Utredningen drøfter heller ikke det faktum at flere overlever alvorlig sykdom og hvilke implikasjoner det har for behovet for tannhelsetjenester. Heller ikke det faktum at en del av befolkningen ikke går til tannlege i dag, og at det i denne gruppen anslås at det befinner seg mange med et større behandlingsbehov oppdemmet over år drøftes ikke.

Men utredningen sier også: Eventuelle reformer som gir utvidede rettigheter for voksne innen offentlige tannhelsetjenester, vil kunne påvirke fremtidig behov for tannhelsepersonell. Tannhelseutvalgets arbeid og oppfølgingen av det vil bli viktig i så måte.

Utredningen peker på at rekrutteringsutfordringer i deler av tannhelsetjenesten synes primært å handle om skjev geografisk fordeling av tannhelsepersonell, samt skjev fordeling mellom den private og offentlige delen av tannhelsetjenesten. Omfanget av ubesatte tannlegestillinger i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten viser at flere fylkeskommuner har problemer med rekruttering. Spesielt gjelder dette Møre og Romsdal, men også øvrige fylker på vestlandet, fylkene i Nord-Norge og Trøndelag. For flere fylkeskommuner er det krevende å rekruttere til stillinger i mindre sentrale strøk og små klinikker. Oslo og Agder er de eneste fylkene uten ledige årsverk.

Selv om det er ubesatte årsverk i deler av den offentlige tannhelsetjenesten, finnes det tegn til at det er overkapasitet i den private tannhelsetjenesten i sentrale strøk.

Utredningen peker på behov for riktig oppgavedeling i hele helsetjenesten, men sier lite om samhandling mellom tannhelsetjenesten og resten av helsetjenesten.

Odontologiutdanningen

Mange norske studerer odontologi i utlandet. Polen er det klart vanligste landet for odontologistudenter, etterfulgt av Spania, som har blitt et utbredt studieland for fremtidige tannleger i de seneste årene.

I 2021 ble det innvilget i overkant av 3 300 autorisasjoner til helsepersonell med utenlandsk utdanning. Dette tilsvarer nesten hver femte autorisasjon (19 prosent). For leger og tannleger ble over halvparten av de nye autorisasjonene innvilget på bakgrunn av en utdanning fra utlandet, med henholdsvis 65 prosent for leger og 53 prosent for tannleger.

Utredningen påpeker at Norge i mye større grad må utdanne sitt eget helsepersonell (80% av legene). Dette gjelder også munnhelsepersonellet. Norge må av beredskapsmessige hensyn sørge for å utdanne eget personell som kjenner det norske helse- og omsorgssystemet og lovgivingen rundt dette. Dette medfører at tiltak må utføres som reduserer andelen som utdannes utenlands. I tillegg til dette har Norge et etisk ansvar overfor andre land i å ikke bidra til at utenlandsk høykompetanse, som er nødvendig i eget land (det er underskudd på tannleger i mange land), rekrutteres inn til Norge.

NTF mener at myndighetene må gjøre vurderinger av behov for munnhelsepersonell og utdanne munnhelsepersonell i tråd med dette. De bør også se på begrensninger i autorisasjon til utenlandske tannleger (for eksempel språkkrav).

Oppsummering og veien videre

Flertallet i kommisjonen foreslår å slå sammen de forskjellige forvaltningsnivåene i helse- og omsorgstjenesten. Kommisjonen foreslår også at det bør igangsettes en utredning av en fremtidig sykehusstruktur. De peker også på at det må prioriteres bedre i helsetjenesten og at overbehandling og unødvendig behandling må unngås. De peker blant annet mot kampanjen Gjør kloke valg, som NTF er en del av.

NTF ser Helsepersonellkommisjonens NOU opp mot arbeidet mot det nedsatte Tannhelseutvalget og vil svare på høringen som har frist 2. mai 2023.

Klikk her for å laste ned pdf av NOUen Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Om arbeidet:

Helsepersonellkommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2021 for å etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene fremover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt. Kommisjonen ble ledet av Gunnar Bovim, og arbeidet resulterte i NOUen "Tid for handling", som ble overlevert 2. februar 2023.