«For syk for behandling- for frisk for rett på den»

Under årets Arendalsuke inviterte NTF brukerorganisasjoner, helseprofesjonsforeninger og politikere til debatt om behovet for utvidede rettigheter til tannbehandling etter friskmelding av psykisk sykdom eller ruslidelser.

Personer med ruslidelser og psykiske helseplager (ROP) har et større behandlingsbehov og opplever et større helsetap enn befolkningen generelt, også innenfor munnhelse. En av hovedutfordringene er at pasientene ikke er mottakelige for tannbehandling når de faktisk har krav på den, og står uten rettigheter når de er utskrevet fra sin primærbehandling og i stand til å motta behandling.

Dagens regelverk om tannbehandling er utdatert og sikrer ikke pasientgruppens rettigheter på en god nok måte. NTF har derfor sammen med Norsk psykologforening, Norsk forening for allmennmedisin og Norsk psykiatrisk forening, foreslått endringer til regelverket. I et felles brev til Helse- og omsorgsdepartementet foreslår de fire foreningene å utvide retten til nødvendig medisinsk-odontologisk behandling med 6 måneder etter utskrivelse og friskmelding, overføring til DPS eller ambulerende psykisk helsevern, eller til evnen for egenomsorg er gjenopprettet. Dette initiativet er ment å være en nødvendig overgangsordning for å sikre pasientrettighetene, i påvente av at arbeidet med en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten er ferdig sommeren 2024. Det umiddelbare behovet for en slik endring er grunnen til at NTF ønsket å rette søkelyset på dette temaet under årets Arendalsuke.

Sterke historier

NTFs rådgiver Christian Pollock Fjellstad ledet diskusjonen gjennom tre deler, og startet med pasientperspektivet, etterfulgt av synspunkter fra de ulike helseprofesjonene og avsluttet med en utfordring til politikerne.

Først ut var Henrik Laudal og Aage Næss fra Fontenehuset, som på en sterk og engasjerende måte illustrerte de ulike utfordringene mennesker med psykiske lidelser møter med tanke på oppfølging av munnhelsen. Mange pasienter med psykiske helseproblemer plages med tannkjøttsykdommer, økt kariesforekomst, periodontitt, slimhinneforandringer, munntørrhet og andre bivirkninger av medisinbruk. Dette gir ikke bare plager og smerter, men er svært belastende og har stor påvirkning på ernæring og livskvalitet.

Svært mange i denne gruppen lever med dårlig munnhelse og sterke smerter uten å få hjelp, da de ikke lenger har krav på refusjoner når de er ute av rus- og psykiatriløpet og jobber med å stable livet på bena. De har hverken kapasitet eller økonomi til å få utført nødvendig tannbehandling, og føler seg ofte maktesløse og alene.

Tverrfaglig enighet om viktigheten av å inkludere munnhelse i oppfølgingen av ROP-lidelser

I andre del av debatten deltok NTFs president Heming Olsen-Bergem sammen med Marte Kvittum Tangen (leder av Norsk forening for allmennmedisin), Håkon Kongsrud Skard (president i Norsk Psykologforening) og Lars Lien (leder i Norsk psykiatrisk forening). Samtlige var enige om at munnhelsen er et forsømt område når det gjelder denne pasientgruppen, og at konsekvensene kan bli svært store.

NTFs president påpekte at det er noe grunnleggende feil med hvordan tjenestene er organisert. «Lovgivning, stønadsordning og pasientrettigheter er overhodet ikke tilpasset dagens samfunn og behandlingssituasjon. Vi har en tannhelsetjenestelov fra 1983/84 som ikke har klart å følge med på hvordan samfunnet og helsevesenet har utviklet seg, og en lov om folketrygd som er så diffus at den knapt kan forstås av tannleger, og enda mindre av pasientene».

Intensjonen i tannhelseloven var nok at disse pasientene skulle få den behandlingen de har behov for, men døgnbehandlingsperioden for ROP-pasienter er blitt drastisk kortere, og det mottas mer hjemmebehandling og poliklinisk behandling enn tidligere. Antall liggedøgn har gått ned fra 76 i 1996 til 17-18 døgn i dag, noe som gjør at behandlingen som gis i løpet i innleggelsesperioden hovedsakelig blir akuttintervensjon og gir liten mulighet for å følge opp munnhelsen.

Allmennlegene er ofte inngangen til et behandlingsopplegg for denne pasientgruppen, og Kvittum Tangen måtte innrømme at når det er så mye man må ta tak i, og det er så mye disse pasientene har behov for, fører det ofte til at munnhelsen blir glemt.

Det ligger også store utfordringer i å koordinere og integrere de ulike helsetjenestene. Behandlingstilbudet til denne pasientgruppen er sammensatt, og har ulik grad av organisering og finansiering, noe som vanskeliggjør tilrettelegging og oppfølging av pasientene. Som psykiater Lars Lien påpekte står samhandling helt sentralt: «Det er vanskelig nok å integrere behandling av ruslidelser og psykiske lidelser. Når man i tillegg skal integrere somatiske helsetjenester og tannhelsetjenester, og med et svært uklart regelverk, så blir det utrolig viktig at vi i helsetjenesten klarer å koordinere oss slik at pasientene ikke trenger å måtte gjøre dette på egenhånd».

Psykologene var også opptatt av at tannhelsetjenesten må kobles på tidlig i behandlingsforløpet, og at man ikke kan vente med tannbehandlingen til annen behandling er gjennomført. «De mest sårbare pasientene er også de mest utsatte for manglende samhandling. Hvis bare én del av tjenestetilbudet ikke henger med, kan man risikere at hele behandlingen rakner. Man trenger en samtidig innsats på de ulike delene for at man skal lykkes med å hjelpe denne pasientgruppen», slo Håkon Kongsrud Skard fast.

Munnhelsen må med for å redusere overdødelighet og sosial ulikhet

Munnhelsen er en viktig brikke i den sosiale helsen og manglende oppfølging kan gi store konsekvenser og utgifter for samfunnet. ROP-pasienter har betydelige utfordringer med sosial ulikhet, en overdødelighet i en rekke somatiske sykdommer og opptil 35 år kortere forventet levetid.

«Vi må ikke glemme at oral sykdom medfører større risiko for andre sykdommer og et større behov for medikamenter», minnet Kvittum Tangen møtedeltagerne på. «Munnhelsen har også stor betydning for hjerte-karsykdommer, som er den «store dødaren» for disse pasientene», sekunderte Lien.

Det handler likevel ikke bare om sykdom, men om livskvalitet og muligheten til å fungere sosialt og i arbeidslivet. Munnhelsen har dermed sterk påvirkning på det store regnestykket og de totale utgiftene for denne gruppen. Ønsker man å utjevne den sosiale ulikheten og redusere overdødeligheten i denne gruppen er munnhelsen en sentral brikke. Dette vil ikke bare den aktuelle pasientgruppen tjene på, men også samfunnet i sin helhet.

Nye muligheter og store forventninger til utvalget

Flere påpekte mulighetene som nå ligger i arbeidet med en utredning av tannhelsetjenesten og utvalget som nettopp er blitt satt ned, og viktigheten av fokus på samhandling mellom tjenestene i en eventuelt ny organisering og dimensjonering slik at vi kan møte pasientene på en bedre måte:

«Utvalget har en utfordring med å dreie blikket fra tjenestenes behov og organisering, til å se på pasientenes behov. Dette har myndighetene jobbet med i mange år, og det finnes noen små grønne skudd i dette arbeidet, men det er fremdeles for mye silotekning og det går for trått. Det er dette som blir utvalgets store jobb og utfordring - å klare å integrere tannhelse inn i et slikt perspektiv», sa Håkon Kongsrud Skard.

Politisk vilje og handlekraft

Den siste bolken ble viet de med makt, penger og mulighet til å endre dagens system. Både Seher Aydar (Rødt) og Even A. Røed (Ap) var klare på at det er behov for endringer i organiseringen og finansieringen av tannhelsetjenesten. De var stort sett enige om retningen, men ikke om farten.

Røed var opptatt av ROP-pasientene ikke er den eneste gruppen som føler seg forbigått når det gjelder tannbehandling. Han er svært fornøyd med at utvalget nå skal ha en grundig, helhetlig gjennomgang av hele tjenesten, og ba om tid og tålmodighet for å gjennomføre dette arbeidet.

Aydar var på sin side mer utålmodig, og etterlyste mer fart i arbeidet og igangsetting av umiddelbare tiltak. Hun mente at de seks månedene med utvidede rettigheter som foreningene har foreslått bør anses som et minimum, og at dette kan gjennomføres uten å vente på at utvalget fullfører sin rapport.

Heming Olsen-Bergem sa seg delvis enig med begge. NTF er fornøyd med økte midler til tannhelse i inneværende års statsbudsjett, det nedsatte utvalget og en grundig gjennomgang. Presidenten var likevel klar på at vi har klare forventninger om at enkelte tiltak kan settes i gang før den endelige rapporten fra utvalget foreligger. «På en del andre områder innen tannhelse mangler vi innsikt og data på behov og konsekvenser, men når det gjelder akkurat ROP-pasientene er det tverrfaglig enighet og eksisterende kunnskap som viser at samfunnet har alt å tjene på å endre regelverket så snart som mulig» insisterte presidenten, og lovet at de fire foreningene ikke kommer til å gi opp arbeidet på dette punktet, til tross for at det er satt ned et utvalg.

Stort engasjement for fremtiden

Avslutningsvis fikk også Stine Arnesen, leder i NTF Student, mulighet til å gi sitt synspunkt som fremtidig tannlege. Det rådet ingen tvil om at hun synes dagens situasjon er uverdig og uholdbar, og at hun brenner for pasientene sine. Tydelig berørt fortalte hun at hun allerede som student har møtt pasienter som ikke får behandlingen de behøver uten å måtte gå via NAV, spleis eller å ta opp personlige lån, og at slik kan det ikke fortsette.

President Olsen-Bergem benyttet anledningen til å påpeke at vi også i fremtiden er helt avhengige av et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Tannlegeforeningen ønsker en økt offentlig finansiering og utvidede pasientrettigheter. Det betyr ikke at alt skal dyttes over i det offentlige, men tvert i mot at det krever løsninger og organisering som også inkluderer privat sektor.

Opptak av arrangementet kan sees på NTFs facebookside Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.