Helsepersonell får ikke reservasjonsrett på Legelisten

Bilde

Høyesterett har avgjort at helsepersonell ikke kan reservere seg mot omtale på nettstedet Legelisten.no. 

Det Høyesterett skulle ta stilling til i den såkalte «Legeliste-saken» var hvorvidt Legelisten.no har rettslig grunnlag for å registrere og publisere subjektive brukervurderinger av helsepersonell etter GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f.

For at det skal foreligge behandlingsgrunnlag etter bestemmelsen må tre vilkår være oppfylt: For det første må det foreligge berettigede interesser som begrunner behandlingen. For det andre må behandlingen være nødvendig for å ivareta disse interessene, og for det tredje må de berettigede interessene etter en interesseavveining veie tyngre enn de registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter.

Partene var enige om at det første vilkåret er oppfylt. Høyesterett legger videre til grunn at nødvendighetskriteriet ikke skal forstås slik at ordet «nødvendig» innebærer et krav om at alle sider ved behandlingen må være absolutt påkrevd, og kommer frem til at Legelisten oppfyller vilkåret for nødvendig behandling selv om de kunne ha valgt mindre personverninngripende løsninger.

Under interesseavveiningen uttalte Høyesterett at allmennhetens interesser står sentralt ved vurderingen av de berettigede interessene. De anser at Legelisten gir brukerne av helsetjenester mulighet til å utøve sin grunnleggende rett til ytringsfrihet, og at den dekker et viktig informasjonsbehov:

«Det helsepersonellet som omtales på Legelisten.no, tilbyr tjenester i konkurranse med andre basert på prinsippet om fritt brukervalg. Brukerne av tjenestene har få andre kilder til informasjon om kvaliteten av tjenestene, bortsett fra det de blir kjent med gjennom familie, venner og bekjente. For brukerne er helsepersonellets fagkompetanse og mellommenneskelige evner viktig. Brukernes informasjonsbehov er derfor betydelig.»

Brukernes vurderinger er subjektive, ikke basert på fagkunnskap, og kan bære preg av at pasienten ikke har fått det han eller hun ønsker fra legen (som resept, sykemelding og henvisning). Høyesterett mener likevel at slike vurderinger har betydelig informasjonsverdi, og viser også til et skriv fra Forbrukerrådet hvor det fremgår at rådets erfaring med liknende tjenester viser at «forbrukerne har stor forståelse for hva slike vurderingssider er, og at det er styrker og svakheter med slike tjenester.»

Retten viste at den var kjent med at et system som utelukkende er basert på subjektive brukervurderinger, har klare svakheter, og at det er naturlig at personer som får negative omtaler og til dels usaklig kritikk på et nettsted med et meget høyt antall brukere, oppfatter dette som belastende. Her viser Høyesterett til at flertallet av vurderingene er positive, og at man nødvendigvis må regne med at noen vurderinger er svakere enn andre. Legelistens tiltak for å begrense personvernulempene tilfredsstiller etter rettens mening det man med rimelighet kan forvente, selv om det slipper igjennom vurderinger i strid med retningslinjene.

Konklusjon: Etter en samlet avveining av de relevante momenter kommer Høyesterett frem til at de berettigede hensyn som ligger til grunn for Legelisten – og da særlig allmennhetens behov for informasjon om tilbydere av helsetjenester – veier tyngre enn hensynet til helsepersonellets personvern.

Legeforeningen er skuffet og mener at det er uheldig at leger og annet helsepersonell ikke har et sterkere vern mot anonym omtale. De mener at legers personvern må veie tyngre enn forbrukerhensyn ved publisering av subjektive vurderinger av leger på nettet.

Tannlegeforeningen har støttet Legeforeningens syn i denne saken, og presidenten har også vært vitne i saken. Høyesterett er altså ikke enige i dette.

Legeforeningen er bekymret for at denne avgjørelsen kan få negative konsekvenser, ikke bare for fastleger og helsetjenesten generelt, men også for andre yrkesgrupper.

Les mer om Legeforeningens reaksjoner:

Sist oppdatert: 9. desember 2021