Glad for midler til tannhelse, men etterlyser helhetlig satsing

Eldre mann hos tannlegen

Regjeringen bevilger 42 millioner kroner ekstra til et prøveprosjekt for å styrke tannhelsetilbudet til personer som mottar hjemmesykepleie eller bor på sykehjem. Tannlegeforeningen er glad for at tannhelse prioriteres, men etterlyser helhetlig satsing på tannhelsetjenesten.

Pengene skal gå til å opprette prøveprosjekter i Agder fylke og på Romerike i Viken fylke. Prøveprosjektene skal styrke tannhelsetilbudet til personer som mottar hjemmesykepleie eller bor på sykehjem. Det legges til grunn at prosjektene skal løses ved å ta i bruk private tannhelsetilbydere.

Tannlegeforeningens president Camilla Hansen Steinum mener det er positivt at budsjettavtalen styrker tilbudet til denne gruppen, men etterlyser en mer helhetlig satsing:

- Det er naturligvis positivt at tannhelsetilbudet til de som mottar hjemmesykepleie eller bor på sykehjem styrkes. Det er nødvendig. Jeg skulle likevel ønske at denne satsingen kom som en del av en helhetlig strategi, slik vi blant annet etterlyste i vår kronikk om gruppen demente i Dagens Medisin

Steinum etterlyser en mer helhetlig satsing på tannhelsetjenesten og viser til at Stortinget to ganger har vedtatt en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten og refusjonsordningene. Likevel har ikke regjeringen fulgt dette opp.

- Vi har jobbet lenge med å overbevise Stortinget om at det er nødvendig med en gjennomgang av hele tannhelsetjenesten med mål om best mulig tannhelsetjenester til hele befolkningen. En slik gjennomgang må omfatte tannhelsetjenesteloven, folketrygdens stønadsordning og andre større prosjekter i tannhelsetjenesten. Bare slik kan vi sikre at midlene til tannhelse brukes på best mulig måte. Nå har vi fått to stortingsvedtak hvor regjeringen bes gjennomføre dette. Likevel nekter regjeringspartiene å følge opp Stortingets vedtak. Det er på tide å handle, slår presidenten fast.

Regjeringspartiene (Høyre, Venstre og KrF) begrunner sitt standpunkt med at «en helhetlig gjennomgang av alle folketrygdens ulike innslagspunkter for tannbehandlingsrefusjon er både tid- og ressurskrevende. Regjeringspartiene skriver videre i merknadene til endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør) at:

«Helsedirektoratets gjennomgang av kjeveortopediområdet i samarbeid med fagmiljøene, bare knyttet til endringene med gruppe C, bygget på mange års utredninger, det ble gjennomført to større utredninger siste år før vedtaket i Stortinget, og en ny utredning av takstsystemet innen kjeveortopedi er nå under arbeid. Det er 15 ulike innslagspunkter for refusjoner regulert i forskrift. Helsedirektoratet har fått i oppdrag for 2021 å se på enkelte av ordningene, men det er et svært langt løp å nå over alle. En gjennomgang av alle innslagspunktene vil kreve samarbeid med fagmiljøene og vil etter disse medlemmers vurdering måtte foregå over tid».

- Jeg har vanskelig for å forstå at regjeringspartiene ikke ønsker en helhetlig gjennomgang av tjenesten. I stedet for å sette i gang slike enkeltprosjekter burde man sett på helheten i ordningene og foretatt en samlet gjennomgang. Dette har vært fagmiljøets klare råd hele veien. De små prosjektene er krevende, og de griper inn i hverandre. I en helhetlig gjennomgang kunne man sett ordningene i sammenheng for å sikre en best mulig tannhelsetjeneste for alle. Dette vil også bidra til å utjevne den sosiale ulikheten i tannhelse, avslutter Steinum.

Sist oppdatert: 16. desember 2020