Søk

Ferie og feriepenger

 

Ofte stilte spørsmål om ferie og feriepenger:

 

 

Hvordan beregnes feriedagene for deltidsansatte?

Ferielovens regler om feriefritid og feriepenger gjelder for alle arbeidstakere, uansett om de er heltids- eller deltidsansatte, har fastlønn eller timelønn. En timelønnet deltidsansatt med 20 % stilling har krav på like lang ferie og samme prosent feriepenger som en heltidsansatt med månedslønn. Deltidsansatte skal verken ha kortere eller lengre ferie enn heltidsansatte. Også for deltidsansatte omfatter ferieperioden alle virkedager i uken (inkl. lørdag) i ferien, selv om vedkommende vanligvis ikke ville jobbet disse dagene. En ansatt som arbeider 80 % stilling fordelt på fire dager i uken avvikler også seks virkedager ferie når han tar en ukes ferie, selv om han bare skulle jobbet fire av disse.

 

Må man ha vært ansatt hele året for å ha rett til ferie?

Alle arbeidstakere har krav på feriefritid uavhengig av hvor lenge de har vært ansatt i virksomheten. For å få rett til full ferie må den ansatte tiltre stillingen senest 30. september i ferieåret. Nyansatte som tiltrer senere, har bare krav på én uke og én dag ferie forutsatt at arbeidstaker ikke allerede har avviklet full ferie hos en tidligere arbeidsgiver.

 

Hvor lang ferie har man?

Ferieloven gir alle ansatte krav på ferie i 25 virkedager. Lørdag regnes som virkedag slik at ferien i realiteten utgjør fire uker og én dag. Søndager og helligdager regnes ikke som virkedager. Tariffoppgjøret i 2000/2001 ga mange arbeidstakere rett til en «femte ferieuke» (4 ekstra dager) og med det en høyere prosentsats i feriepenger (12 %). Denne retten utledes altså ikke av ferieloven, men er vanlig i store deler av norsk arbeidsliv. Det er også anledning til å avtale lengre ferie.

 

Har alle arbeidstakere over 60 år rett til ekstra ferie?

Ja. Ansatte som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har krav på én ekstra ferieuke og ekstra feriepenger med 2,3 % av feriepengegrunnlaget. Denne høyere prosentsatsen for arbeidstakere over 60 år gjelder bare opp til et feriepengegrunnlag på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) per 31. desember i opptjeningsåret. For den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger 6G gjelder de vanlige 10,2 eller 12,0 prosent også for de som er over 60 år. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når den ekstra ferieuken skal avvikles. Ekstraferien kan tas samlet eller med én eller flere dager om gangen. Arbeidsgiver må gis minst to ukers varsel før denne ferien tas ut.

 

Kan feriedager overføres?

Dersom arbeidstaker ønsker det, kan maksimum 12 virkedager (inkluderer lørdager) overføres til året etter. Avtalefestet ferie kan overføres i tillegg. Arbeidstaker og arbeidsgiver må i så fall komme til enighet og inngå skriftlig avtale om dette.

Hvis sykdom er grunnen til at ferien ikke er avviklet kan arbeidstaker kreve å få overført ferien. Arbeidstaker må fremsette kravet innen ferieårets utløp. Det er ikke lenger anledning til å betale ut lovfestede feriedager som ikke er brukt grunnet sykdom.

Ferie utover dette som i strid med loven ikke er avviklet blir også overført til det påfølgende ferieåret.

Skyldes den manglende ferieavviklingen forhold på arbeidsgivers side har arbeidstaker mulighet til å gå til erstatningskrav i tillegg til at feriedagene automatisk blir overført. Erstatningen skal omfatte det økonomiske tapet i tillegg til en rimelig erstatning for velferdstap.

 

Hvordan fastsettes tidspunktet for ferieavvikling?

Arbeidsgiver skal drøfte fastsettelse av feriefritid og oppsetting av ferielister med sine ansatte i god tid før ferien. Hvis man ikke blir enige, er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når den ekstra ferieuken skal tas ut, men må gi arbeidsgiver varsel minst to uker i forkant.

De ansatte skal ha beskjed om feriefastsettelsen senest to måneder før ferien tar til. Arbeidstaker kan imidlertid kreve å få avviklet tre ukers sammenhengende ferie i den såkalte hovedferieperioden (1. juni – 30. september). Den resterende feriefritiden (én uke og én dag) kan arbeidstaker kreve å få ta ut samlet ellers i året. Arbeidsgiver kan for eksempel ikke kreve at restferien deles mellom jul og påske. Tidspunktet for avvikling av eventuell avtalefestet ferie, «den femte ferieuken» utover 4 uker og én dag må avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men kan også kreves avviklet samlet. Man kan altså kreve at restferien gis samlet og at avtalefestet ferie gis samlet, men arbeidstaker kan ikke kreve å få ta ut restferien og avtalefestet ferie (to uker) samlet.

 

Hvor mye får man i feriepenger?

Feriepengenes størrelse avhenger av opptjening i foregående kalenderår. I feriepengegrunnlaget inngår vanlig lønn, bonus/provisjon og overtidsgodtgjørelse. Ikke alle utbetalinger inngår i beregningen. Det skal for eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder reiseutgifter, losji eller feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret.

 

Skal bonusutbetalinger inngå i feriepengegrunnlaget?

Ja. Feriepenger skal beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag (jfr. Ferieloven § 10) som er utbetalt i opptjeningsåret. En del ansatte har en lønn som er todelt, fastlønn og bonus. Begge deler anses for å være arbeidsvederlag og skal derfor gi feriepenger. Om bonus er relatert til bedriftens resultat eller til egne resultater spiller ingen rolle. Det er kun i spesielle tilfeller, hvor bonusene totalt omfatter alt overskudd i virksomheten at det ikke skal utbetales feriepenger i tillegg etter unntaket i Ferielovens § 10 (1) b).

Bonusavtale hvor det sies at feriepenger er inkludert eller lignende, er ugyldig og arbeidsgiver kan ikke påberope det når feriepenger forfaller året etter at rettigheten ble tjent opp. Feriepengene forfaller normalt ved ferieavvikling i året etter at de er tjent opp, og det er først tre år etter forfall at de foreldes og derfor ikke lenger kan kreves betalt.

Julegratiale eller lignende som er en ren gave, regnes ikke som bonus selv om det skulle bli kalt eksempelvis julebonus.

Hva gjør man hvis man ikke har opptjent feriepenger?

Arbeidstakere som ikke har opptjent fulle rettigheter til feriepenger, kan motsette seg å avvikle ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Hvis driften av tannlegekontoret stenges helt eller delvis pga. ferieavvikling, for eksempel i romjulen, må arbeidstaker likevel akseptere å ta ferie.

 

Har man rett til fri på religiøse helligdager?

Kristnes høytider og helligdager er offisielle fridager her i landet, da de fleste innbyggerne har fri. Mennesker med annen religion, som for eksempel muslimer og jøder, vil ha behov for flere fridager. Deres høytider og helligdager er ikke samtidig med offisielle fridager i Norge.

«Lov om trudomssamfunn og ymist anna» § 27a gir mulighet for opptil to slike fridager i forbindelse med religiøse høytider per år. Loven gjelder ikke nasjonale høytidsdager. I loven står det: «den som ikkje høyrer til Den norske kyrkja har rett til fri frå arbeid, skulegang, tenesteplikt og liknande i opp til to dager kvart år i samband med religiøse høgtider etter vedkomande sin religion». ?

Det er ikke noe krav om at arbeidstakeren må dokumentere at dagen eller dagene er religiøse høytidsdager. En arbeidstaker som ønsker å bruke denne retten til fridager, må si fra til arbeidsgiver 14 dager før høytidsdagen. Retten til fri på to helligdager korresponderer med en bestemmelse i arbeidsmiljølovens § 10-10 (5) som bestemmer at «arbeidsgiver og arbeidstaker kan slutte skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i denne paragraf, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag.»

Arbeidsgiver har rett til å kreve at arbeidstakeren arbeider inn disse dagene Denne innarbeidingen anses ikke som overtid, selv om man arbeider inn fridagene i et tidsrom man vanligvis vil ha krav på overtidsbetaling. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal skrive en avtale om hva de blir enige om.

 

Har man rett til fri og permisjoner uavhengig av ferien?

Det kan avtales mer detaljert om arbeidstakeren for eksempel må legge deler av ferien til faste perioder fordi klinikken holder stengt, eller at arbeidstakeren gis rett til fri for å holde seg faglig oppdatert iht. NTFs obligatoriske etterutdanningsprogram. Regler for velferdspermisjoner og om disse er med eller uten rett til lønn er også lurt å avtalefeste slik at man unngår uenigheter når arbeidstakeren har behov for permisjon utover det han har rett til etter arbeidsmiljøloven. Eksempler på permisjoner det ikke er lovfestede regler for er tilvenning av barn i barnehage, flytting og begravelse i nær familie.