Søk

Er refusjonsordningen for tannbehandling hullete?

Spørsmålet stilles av SSB i siste utgavet av deres magasin "Samfunnsspeilet" 1/2016.

Artikkelen er basert på rapporten «Utgifter til behandling hos tannlege. Ein sosioøkonomisk analyse av vaksne mottakarar av folketrygdrefusjonar» (Ekornrud, Skjøstad, & Texmon, 2015).

Tallene viser at det i 2014 ble utbetalt 1,4 milliarder kroner i refusjoner etter tannbehandling. Målet med artikkelen er å se om refusjonsordningen fungerer etter hensikten. Er ordningen sosioøkonomisk uavhengig? Er det de som har størst behov som får refusjon, eller spiller utdanning og inntekt en viktig rolle? Svarene på disse spørsmålen kan bidra til å kaste lys over sosial ulikhet i tannhelsen i Norge.

Les hele artikkelen på www.ssb.no

Funnene i artikkelen viser at stønadsmottakere og personer med lav utdanning fikk oftere refusjon, og beløpene var større enn gjennomsnittet. Samtidig viser tallene at den største delen som fikk refusjon ikke hadde lav inntekt, og at den største delen refusjonsmottakerne i tillegg var stønadsmottakere. Funnene er altså motstridende når det gjelder fordelingen av refusjoner etter sosioøkonomiske faktorer. Datagrunnlaget og informasjon om det faktiske behandlingsbehovet i den voksne befolkningen er heller ikke god nok, og det blir dermed umulig å konkludere med om refusjonsordningen fungerer etter hensikten.

Last ned artikkelen "Ei holete refusjonsordning" som pdf


Graf hentet fra artikkelen:

Publisert: 28.03.2016