Søk

Sammen i kampen for kreftpasienter - Munnhelsedagen 2017

Over 33 000 personer i Norge får en ny kreftdiagnose hvert år, og mer enn 250 000 personer her i landet har, eller har hatt, kreft. 40% - 100% av alle kreftpasienter, avhengig av krefttype, opplever problemer med munnhelsen som en følge av kreftbehandlingen - likevel er munnen et område som ofte glemmes i kreftomsorgen. 20. mars markerer NTF, Kreftforeningen og Munn- og halskreftforeningen Verdens Munnhelsedag, bl.a. ved å samle over 200 personer til frokostseminar om dette viktige temaet.


Dagen startet med å samle over 200 personer til frokostseminar på Odontologisk fakultet ved UiO. Arrangementet ble også stremaet live og fulgt av flere hundre til via NTFs nettsider. Seminaret kan også sees i opptak.

Klikk her for å se seminaret
 


Viktig med samarbeid

Bente Brokstad Herlofson er førsteamanuensis ved UiO, spesialist i oral kirurgi og oral medisin, og spesialtannlege og leder av Tannhelseteamet ved Radiumhospitalet. Hun er en av landets fremste fagfolk når det gjelder munnhelse og kreft.
 
– Vi ser et behov for økt kompetanse både på symptomer på munn- og halskreft og på hvordan kreftbehandling påvirker munnhelsen, sier Herlofson. Hun etterlyser enda bedre samarbeid mellom behandlende institusjon og tannhelsepersonell i kreftomsorgen. – Pasientene har mye å tjene på bedre samhandling. Tidlig involvering av tannhelsepersonell vil kunne begrense de orale senskadene og sikre best mulig livskvalitet for kreftoverlevende, påpeker Herlofson.

Eksperter på munnen

Munnhulekreft har en vesentlig dårligere overlevelsesrate enn mange andre kreftformer, ofte fordi det oppdages sent. - Det er ganske vanlig munn- og halskreft oppdages under en rutinekontroll hos tannlegen, sier Are Rydland, styreleder i Munn- og halskreftforeningen. - Viktigheten av å gå regelmessig til tannlegen må ikke undervurderes! Tannlegene er viktige for å oppdage flere krefttilfeller på et tidligere tidspunkt, tilføyer han.
 
Camilla Hansen Steinum, president i Den norske tannlegeforening, er også opptatt av tannlegens rolle i avdekking av munn- og halskreft. - Tannlegene er eksperter på munnhulediagnostikk, fastslår Steinum. Har du noen av symptomene på munn- og halskreft bør du oppsøke tannlegen.
 
Steinum ønsker likevel ikke å spre frykt i befolkningen. - Det er ikke slik at man skal løpe til tannlegen for å sjekkes for kreft, men dette er en av grunnen til at det er viktig at man går jevnlig til tannlegen. Vi kan oppdage mye mer enn bare karies, og når man først er innom er det viktig at tannlegen ser på hele munnhulen, og ikke bare tennene, påpeker Steinum.
 
”Tannlegene er eksperter på munnhulediagnostikk. Det er ikke slik at man skal løpe til tannlegen for å sjekkes for kreft, men dette er en av grunnene til at det er viktig å gå regelmessig til tannlegen. Vi kan oppdage mye mer enn bare karies, og når man først er innom er det viktig at tannlegen ser på hele munnhulen, og ikke bare tennene.” 

- Camilla Hansen Steinum, President NTF

 

Tannbehandling kan sette kreftbehandlingen på spill

Dukker det opp et tannbehandlingsbehov underveis i en kreftbehandling kan dette utgjøre en betydelig risiko og sette kreftbehandlingen på spill. Selv et lite inngrep kan bli fatalt, og sjansen for alvorlige komplikasjoner er stor. Periodontitt («tannkjøttsbetennelse») er en av de vanligste infeksjonene i munnhulen, og kan være svært vanskelig å behandle hvis man er midt i en cellegiftkur og kroppen er lite motstandsdyktig, eller hvis man har fått strålebehandling mot tenner og kjeve. Det er derfor viktig at pasientene blir grundig undersøkt og får gjennomført nødvendig tannbehandling før kreftbehandlingen settes i gang.
 
- Det beste hadde vært en obligatorisk undersøkelse av tann- og munnhelsen for alle pasienter før kreftbehandlingen starter, sier Herlofson.

Frisk, men syk

Når kampen mot kreften er vunnet, starter arbeidet med livsvarig oppfølging. Kreftbehandling med cellegift og/eller stråling kan gi både akutte og kroniske bivirkninger i munnen, og mange kreftoverlevende sliter med munnhelsen resten av livet. Munntørrhet er en av de vanligste plagene og rammer opptil 80% av visse pasientgrupper.
 
Kreftoverlevende Bente Arctander vet altfor godt hvor viktig munnhelsen er for livskvalitet og velvære. Hun fikk påvist kreft i mandlene i 2013, og var gjennom runder med stråling og cellegift i 2014. Nå er hun kreftfri, men uføretrygdet.
 
- Kreftbehandlingen reddet livet mitt, men gjorde meg syk, sier Arctander. - Jeg er mer plaget av helsa nå enn mens jeg fikk kreftbehandling, legger hun til. - Det er fort gjort å tenke at munnhelsen ikke er så viktig – jeg har tross alt overlevd en kreftdiagnose. Men behandlingen har tatt helt knekken på tennene mine, og jeg er avhengig av å gå ofte til tannlegen. Jeg sliter veldig med munntørrhet, noe som gir smerter og gjør det vanskelig å spise og svelge. Jeg har flere senskader og sliter for eksempel med fatigue og infeksjoner, men det som mest har påvirket livskvaliteten og mitt sosiale liv er munntørrheten, sier hun.
 
Heldigvis har hun fått veldig god oppfølging av tannlegen sin. - At tannlegen min ble involvert tidlig, og hadde god innsikt i kreftbehandlingen og god kompetanse på både mine behov og mine rettigheter, har vært en enorm hjelp og har tatt en gigantisk byrde av mine skuldre. Mitt råd til alle som får påvist munn- og halskreft er å skaffe seg en god tannlege, for mitt liv som kreftoverlevende hadde vært mye vanskeligere uten henne, sier Arctander fornøyd.

Hvorfor er munnhelsen så viktig?

- Spyttet er viktigere enn man kunne tro for å kunne leve et godt liv, sier Herlofson. - Det beskytter mot bakterier, sopp og virusinfeksjoner. Kjemoterapi og stråling kan ødelegge spyttkjertlene og gi redusert spyttproduksjon, noe som igjen gir økt risiko for hull i tennene, føre til infeksjoner og sår og gjøre det vanskelig å spise, svelge og til og med snakke, sier hun. Hvis man har problemer med å få i seg mat kan dette også føre til underernæring og ytterligere helseplager. - Alle som har vært gjennom kreftbehandling, kan få problemer med munntørrhet. Munn- og halskreftpasienter som har mottatt strålebehandling mot hode- halsregionen er selvfølgelig ekstra utsatt.
 
”Orale komplikasjoner under kreftbehandling kan føre til at behandlingen må endres, utsettes eller stanses. Derfor bør alle pasienter gjennom en undersøkelse av tann- og munnhelsen før kreftbehandlingen starter. Tidlig involvering av tannlegen vil også gjøre det lettere å følge utviklingen og begrense de orale senskadene”  

- Bente B. Herlofson, Professor UiO, Spes. i oral kirurgi og oral medisin
 

Hva dekkes av trygden og hva må man betale selv? 

En del grupper har krav på gratis tannbehandling - blant annet barn og ungdom under 20 år, eldre og uføre i institusjon. Hvis det er behov for tannbehandling som følge av kreftsykdom eller -behandling, kan dette være omfattet av stønadsordninger. Pasienter med kreft i hode-halsregionen, pasienter som har mottatt stråling mot tenner og kjever, og pasienter med dokumentert munntørrhet, har også rett til stønad til tannbehandling gjennom trygden, men ofte krever dette at det foreligger tannstatus fra før kreftbehandlingen slik at det kan dokumenteres at det er sykdommen som er årsaken til tannbehandlingsbehovet.

Sammen i kampen for pasientrettigheter

- Vi ser at stadig flere blir kreftfrie og lever lenger etter kreftbehandling. Det er vi glade for. Dette betyr også at mange lever med livsforlengende behandling, og at flere lever med plagsomme seneffekter etter kreftbehandlingen, deriblant munn- og tannplager, sier Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
 
Initiativtakerne bak markeringen av årets Munnhelsedag ber nå om at det utarbeides et nasjonal handlingsprogram og en nasjonal retningslinje for munnhelse hos kreftpasienter. Tannhelsepersonell bør være med i tverrfaglige team og må inkluderes i alle faser av et kreftbehandlingsforløp.
 
- Pasientene har alt å tjene på at tannhelsetjenesten retter søkelyset mot hvilken viktig rolle den kan spille i et kreftbehandlingsløp. Tverrfaglig samarbeid mellom den generelle helsetjenesten og tannhelsetjenesten og tiltak som kan forbedre livskvaliteten hos disse pasientene er enormt viktige, fastslår Rydland i Munn- og halskreftforeningen. - Flere liv kan reddes og livskvaliteten til de overlevende kan bedres. Oral helse er definitivt en del av den generelle helsen og må ikke glemmes!

”Vi ser at stadig flere overlever en kreftdiagnose og at stadig flere lever lenger med sykdommen. Men dette betyr også at mange lever lenger med kreftbehandling og at flere er plaget av senskader og bi-effekter. Tiltak som kan forbedre livskvaliteten hos disse pasientene er enormt viktige, og økt samhandling mellom den generelle helsetjenesten og tannhelsetjenesten vil kunne hjelpe veldig mange pasienter” 

- Anne Lise Ryel, Generalsekretær Kreftforeningen

Symptomer på munn- og halskreft

  • et sår som ikke gror
  • røde eller hvite flekker i gommen, på tungen, i kinnene eller i svelget
  • en kul eller en hevelse i munnen eller i kinnet
  • tannprotese som ikke passer lenger
  • taleforandringer
  • smerter og sårhet når man tygger, svelger eller når man beveger kjeven eller tungen
  • smerter i svelget med utstråling til øret
 
Munnhelseråd under og etter kreftbehandling
  • Opplys alltid tannlegen din om at du har gjennomgått kreftbehandling, selv om det er lenge siden.
  • Er du mye plaget av munntørrhet bør du gå regelmessig til tannlege eller tannpleier.

Ved munntørrhet:

  • Bruk myk tannbørste, tannkrem uten natriumlaurylsulfat, sugetabletter med fluor, sukkerfri tyggegummi, munnskyllevæske, spytterstatningsmidler og fuktgivende midler (fuktgel).
  • Unngå langvarig bruk av klorheksidinskylling.
  • Drikk rikelig med vann.
  • Begrens inntak av sukker, alkohol og tobakk.

Publisert: 20.03.2017