Søk

Historikk RTF

Stavanger Tandlægeforening ble stiftet 23. januar 1900, og må regnes som forløper for dagens forening, Rogaland Tannlegeforening.

NTF var i sine første år i teorien en landsforening, men i praksis en lokalforening for hovedstaden og nærmeste omland. På generalforsamlingen i 1903 ble det nedsatt en lovkomite som skulle diskutere dette. Representantskapet ble innført, og medlemmene skulle velges av lokalforeningene. Hensikten var å sikre "provins-tandlægene" adgang til innflytelse på NTFs ledelse og å avhjelpe lokalforeningene. Med dette var det offisielt fastslått at lokalforeningene inngikk som ledd i NTFs organisasjon.

Denne utvikling av forholdet mellom hovedforening og lokalforeninger utgjør trolig bakgrunnen for endringen av Stavanger Tandlægeforening til Stavanger Amts Tandlægeforening som ble dannet 13. oktober 1906. Dette regnes som foreningens stiftelsesdato.

Ved starten hadde foreningen 16 medlemmer. De fleste møtene ble holdt på medlemmenes kontorer og antall møtedeltakere varierte fra 4-14. I 1931 var medlemsantallet økt til 38.

Det ble gjort flere omorganiseringer og oppdeling i avdelinger innad i foreningen, vesentlig for å tilgodese distriktenes krav.

I 1921 ble det endring av foreningsnavn til Rogaland Tandlægeforening. Grunnen til denne endringen var overgangen fra amts- til fylkes-navn.

Tannlegene i Haugesundsområdet begynte etter hvert å ønske seg sin egen lokalforening. Bakgrunnen var blant annet geografiske forhold som gjorde det vanskelig å delta på lik linje med Stavangertannlegene. Det ble søkt til NTF om å opprette Haugarland Tannlægeforening.

RTF mente at en oppdeling av fylkesforeninger ville svekke organisasjonen innad og utad og var imot forslaget. De henstilte NTFs hovedstyre og representantskap å fastsette lovmessige prinsipper om oppdeling av lokalforeningene. Hovedstyret avslo søknaden i første omgang. Saken ble tatt opp igjen på representantskapsmøtet i 1933, og Haugarland ble da godkjent som egen lokalforening.

Under krigen var styret i RTFs viktigste funksjon å holde foreningens ulike avdelinger underrettet om de forskjellige krisebestemmelsene, ellers var den normale aktiviteten nærmest opphørt i disse årene.

Virksomheten i lokalavdelingene ble ikke gjenopptatt etter krigen, siden da har RTF vært en samlet forening slik vi kjenner den i dag.

Aktiviteten blomstret opp i etterkrigstiden, medlemstallet økte fra 61 i 1946 til 84 i 1956. I 1981 var det vel 200 medlemmer og pr. dags dato er vi 310!